Toppidrettens pris: En indre kamp endte med lettelse

Maren Lundby pekte på alle sine positiv opplevelser på den følelsessterke pressekonferansen på Gardermoen mandag. Tanken om å legge opp hadde forsterket seg gjennom hele året. OL-mesteren fra Pyeongchang i 2018 har oppnådd det som er mulig å oppnå i hoppbakken. Samtidig har hun stått på barrikadene for den likestillingskampen som Anette Sagen begynte på før henne.

Samtidig har hun satt ord på, og fortalt åpent om sine utfordringer med å holde vekta i en sport som ikke lenger passer for alle. Det fokuserte hun lite på på pressekonferansen, men den kampen har vært underliggende for hele hennes egen mentale kamp for å holde ut. Hun elsker sporten, men ikke dens forutsetninger.

Hun sa det rett ut: Hun hadde egentlig ikke en kropp som var skapt for dette. Nå har hun en kropp hun kan trives i med alle de positive mentale følger det får. Derfor endte denne mandagen i en lettelse mens tårene rant hos henne og hennes trenere som satt der sammen med henne.

Men barndomsdrømmen hun fortalte om viser hvilken kraft og inspirasjon idrett kan skape. Etter at hun fikk sine første hoppski tre år gammel, ski som måtte kappes til for å få dem korte nok, fikk hun en indre motivasjon som faktisk gjorde henne til verdens beste, mot alle odds. Hun fortalte om barndommens nyttårshopprenn som ble arrangert hjemme på Toten, med flere deltakere enn det var innbyggere i bygda. Om prepareringen av bakken dagene før slik at den skulle ligne mest mulig på det de hadde sett på tv.

Denne høsten har hun kjent på presset igjen, hvordan hun har slitt på trening og i bakken. I fjor kom hun oppsiktsvekkende sterkt tilbake etter å ha gitt seg selv et friår. VM-sølvet i Planica i februar i år er antakelig hennes sterkeste prestasjon noensinne.

Nå skal hun bruke alle sine kunnskaper og erfaringer til det beste for unge utøvere som vil følge sine drømmer. Men hun vil også snakke om utfordringene på veien. Åpenheten om mental helse og at alle eier sin egen, unike kropp, vil Maren Lundby fortelle levende om. Hun er kåret både til årets utøver og årets forbilde nettopp for hennes egen åpenhet om idrettens utfordringer og toppidrettens pris.

Det er tunge tider for dem som skal begrunne toppidrett med positiv helseeffekt. Medisinske og kroppslige krav er ikke forenlig med toppidrettens vesen. Hoppsporten har viklet seg inn i kompliserte vektregler og i langrenn har vi en Ingvild Flugstad Øsberg som ikke får godkjent helseattest. Tilsynelatende friske og livsglade jenter kan ikke drive idretten sin på topplan. Jessie Diggins har vært åpen om sine problemer rundt spisevegring.

Det er bare å gjenta det ubestridelige faktum: Toppidrett er ikke sunt. Toppidrett er underholdning for de fleste av oss andre. Men det skaper drømmer som lever. Og som skapte sitt eget nyttårshopprenn på Kolbu på Toten, signert lokale ildsjeler og Maren Lundby.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.