Tiden er snart ute for Julian Assange

Skal Julian Assange utleveres til USA, der han etter solemerker vil tiltales etter «The Espionage Act» og kan bli dømt til fengsel i 175 år?

Mange har stilt det spørsmålet de siste årene, også i denne avisa. Nå får vi snart det endelige svaret. Denne uka skal britisk High Court avgjøre om det er grunnlag for at høyesterett ser på saken eller ikke. Det er aller siste mulighet. Tiden er snart ute for Wikileaks-grunnleggeren som ble medienes kjæledegge da han for 15 år siden avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Midtøsten.

Siden har Assanges liv vært ødelagt. Nå kan det bli enda mye verre, veldig kjapt.

Assange straffes å begå kritisk journalistikk, sier Assanges tilhengere, som teller alt fra Norsk PEN og en rekke ytringsfrihets- og menneskerettighetsorganisasjoner til den australske statsministeren Anthony Albanese.

Dette er straffen for spionasje, svarer amerikanske myndigheter og deres venner.

Saken er komplisert, men her følger et forsøk på å oppsummere den halvveis kort:

Tilbake i 2010 samarbeidet flere av verdens største aviser med den unge og friske organisasjonen Wikileaks, som hadde fått tilgang til hemmelig informasjon og kunne vise verden overgrep som ble begått i «vestlige verdiers» navn i Afghanistan og Irak. Assange ble en superstjerne. Men det tok ikke lang tid før stjerna brant ut og Assange havnet i et sort hull.

Etter et besøk i Stockholm i 2010 ble Assange etterforsket for seksuelle overgrep mot to kvinner. Saken ble siden henlagt og gjenopptatt flere ganger, etter at blant andre britiske myndigheter oppfordret svenskene til å ikke henlegge saken i 2013. Den er nå henlagt for godt.

Les også: Hvorfor er det så stille om Assange?

Men saken heftet med Assange. Få vil stå bak en voldtektsmann. Assange ble pågrepet i Storbritannia i 2010, men ble løslatt mot kausjon og meldeplikt. Britisk rett kom også etter hvert til at han kunne utleveres til Sverige på grunn av voldtektsanklagene.

Assange og hans tilhengere fryktet at å reise til Sverige ville innebære en utlevering til USA. De ble kalt paranoide. Med fasit i hånd vet vi at helt andre ord, som for eksempel «realistiske», er mer presise.

Sommeren 2012 søkte Assange tilflukt i ambassaden til Ecuador i London, der han fikk innvilget asyl. På dette tidspunktet fantes det et utleveringskrav fra svenske myndigheter. Assange ble værende inne i ambassaden i sju år.

I løpet av de sju årene var helten i ferd med å bli en skurk i manges øyne. Assange og Wikileaks ble anklaget for å publisere usladdet materiale som satte menneskeliv i fare, for å ha skaffet til veie materialet på ulovlig vis – og dessuten for å ukritisk ha publisert russisk informasjon som bidro til at Donald Trump ble president i USA i 2016. Påstandene er i beste fall kontroversielle.

11. april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange. Britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Noen uker senere ble Assange dømt i til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsbetingelsene i 2012, altså mest av alt en teknikalitet. Han ble plassert i høyrisikofengselet Belmarsh sammen med dømte terrorister og de farligste fangene. Han sitter der fremdeles.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

I mellomtiden har britisk rett først avvist utleveringskravene fra USA, bare for å bli overprøvd av høyere rettsinstanser. For knappe to år siden godkjente den britiske regjeringen utlevering av Julian Assange til USA.

Og der står vi nå. Med mindre vi får en overraskende slutning i High Court, vil det ikke lenger være noe som står i veien for utlevering. Det kan skje i løpet av timer etter avgjørelsen, frykter Assanges tilhengere.

Da vil en svært svekket Julian Assange, både fysisk og psykisk, havne i USA, der drakoniske anklager venter. For å ha begått journalistikk.

For la oss være helt ærlige: Julian Assange og Wikileaks er faktisk tiltalt for å ha begått journalistikk. Om den definisjonen blir for smal for enkelte: For å ha varslet verden om amerikanske krigsforbrytelser. Derfor vil amerikanske myndigheter nå straffe ham, og derfor har britiske myndigheter vært med på ferden.

Og derfor har norske myndigheter vært stille. Og for mange av hans kolleger i mediene.

Det er kanskje for sent for Julian Assange nå. Vi er mange som bør skamme oss.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Jo Moen Bredeveien

Kommentator