Takk for at jeg fikk puste, Høybråten

Det var sommeren før jeg skulle begynne i tredje på videregående. Flere av venninnene mine hadde lurt seg inn på utesteder allerede. Da jeg skulle teste utelivet, tok de røykfulle lokalene pusten fra meg. Akkurat som røykehjørnet på skolen hadde gjort tidligere. Astma og passiv røyking er nemlig ingen god kombinasjon.

At andre røykte begrenset min frihet. Det følte nok mange på. Jeg husker godt motstanden mot røykeloven. At mange var lynende forbanna. Måtte de virkelig gå ut for å røyke? Selv på vinteren? De opplevde å bli frarøvet sin frihet.

Jeg fikk tilbake min. At røykeloven ble innført året før jeg skulle være russ, var et lykketreff jeg jublet for i det stille. Da kunne også jeg ta av på dansegulvet sammen med vennene mine uten å måtte krype til korset og ringe foreldrene mine for å bli hentet.