Sylvis tveeggede sverd

Det er like sikkert som at julegranlysene tennes første søndag i advent: Når valgkampen dras i gang, er Sylvi Listhaug på plass med ord som «snikislamisering» og «norske, kristne verdier».

Strategien har vist seg å fungere ved tidligere valg, og den fremste eksperten på denne type kommunikasjon er tilbake i FrP-folden. Da oppmerksomheten om Sylvi Listhaug var på sitt høyeste, var det Espen Teigen som hadde den viktige jobben som spinndoktor.

Etter et kortere mellomspill som journalist i Nettavisen, ble han i vår hentet inn igjen i Listhaugs innerste krets.

Under Arendals-uka i 2019 fortalte Teigen om hvor målbevisst strategien om å nå inn til kristne velgere var hos Frp ved valget i 2017. Han kunne fortelle målgruppen ikke først og fremst var de som sokner til Den norske kirke, men den store gruppen av frikirkelige.

I et par år har Sylvi Listhaug vært svært stillfarende når det gjelder bruken av kristen retorikk. Korset har vært lite synlig, og det har ikke kommet så mange utfall om hvor håpløst dårlige Den norske kirkes ledere er i å forvalte «norske, kristne verdier».

Seks uker før valget er de gamle og velbrukte ordene på plass igjen med håp om at de kan fungere like godt som tidligere. Hun nevner ikke de sakene som er vanskelig for Frp i møte med de kristne velgerne; abort, bioteknologi og bistand.

Frp trenger nå de velgere de kan få, men satsingen på å nå inn til kristne, er virkelig et tveegget sverd for Listhaug. Stjeler hun for mange fra den tidligere regjeringspartneren KrF, er det nesten det samme som å sage vekk den greina hun selv sitter på. Havner ikke KrF over sperregrensen, blir Frp dratt med i dragsuget.

Da vil ikke Sylvi Listhaug få den lukrative vippeposisjonen som har gagnet partiet de siste åtte årene. Denne frykten kan ikke Listhaug flagge offentlig, men hun titter nok nøye på meningsmålingene til både Venstre og KrF. Oppslutningene om disse partiene er selve nøkkelen til at Frp kan få politisk makt i de neste fire årene.

Ved valget i 2017 var KrF fattige 7000 stemmer over sperregrensen. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad legger an en optimistisk tone ved inngangen til valgkampen, men innerst inne vet at det har vært mange bevegelser som leder mot den politiske avgrunnen.

Sårene etter striden i 2018 er ikke leget, partiet Sentrum er blitt etablert og på ytterste høyre har Partiet De Kristne en jevn oppslutning på 0,4 prosent. En tidel og her og en tidel der – det blir raskt noen tapte velgere av det.

Sylvi Listhaug kan se langt etter velgere som har gått til Sentrum, men hun kan ha noe hente hos de som vurderer å stemme på Partiet De Kristne og Demokratene. Skal Frp lykkes med å nå inn til dette lille velgersegmentet, kreves det sterk og tydelig tale.

Ord som «snikislamisering» og «norske, kristne verdier» kan være gagnlig og dessuten trekke med seg noen innvandringskritiske velgere som ikke er aktive kirkegjengere. Erfaringsmessig liker de godt en retorikk som spiller på kristne, nasjonalistiske følelser.

Å lage blåkopi på tidligere suksesser er ingen enkel politisk øvelse. Den nybakte lederen i Fremskrittspartiet har dessuten et par bekymringer til. Ved valget i 2017 var ikke Senterpartiet en så formidabel motstander.

I 2017 var også Donald Trump på høyden med sin nasjonalistiske, kristenpopulistiske retorikk. Det som har skjedd i USA de siste årene, gagner neppe Frp.

Kanskje fikk Sylvi Listhaug den øverste posisjonen i partiet da hun og den populistiske bølgen i realiteten var på vei ned. Bærer det mot fire år i politisk ingenmannsland, kan det bli en tung bør å bære for den frittalende partilederen fra Sunnmøre.

.

Helge Simonnes

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.