SVs Nato-dilemma

Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har allerede endret Europa. 2022 melder seg inn i krigsutbruddsår som 1914 og 1939; innledningene til de to mest ødeleggende krigene i forrige århundre. Om ikke Russlands angrep mot et fredelig naboland eskalerer til noe langt verre, kan vi rette en takk til to av nyordningene som ble etablert etter 2. verdenskrig. Nato ble etablert i 1949 for å sikre et felles amerikansk-vesteuropeisk forsvar mot Sovjetunionen, og EU har sitt opphav i kull- og stålunionen som ble grunnlagt i 1951. Leksen etter de to krigene var samarbeid, internasjonale regler og forpliktelser.

At mange på den norske venstresiden har problemer med å se at de plutselige endringene krever nye tilnærminger, er til å forstå. Plutselig ble Norge eksportør av våpen til land i krig, og i løpet av en helg kvittet Tyskland seg med den pasifistiske holdningen landet inntok etter 2. verdenskrig. For SVs del – der Oslo-partiet åpner for debatt om norsk Nato-medlemskap – skal det mer til for å hoppe over gjerdet. Dagens SV ble stiftet i 1975, men forløperen SF ble etablert som et utenrikspolitisk opposisjonsparti i 1961. Et tredje standpunkt med kritikk både mot USA og Sovjetunionen var Sosialistisk Folkepartis og senere SVs vei.

Tidligere SV-stortingspolitiker Snorre Valen har tatt til orde for at venstresiden må ha nye svar i internasjonale spørsmål, og det er verdt å merke seg hvordan partileder Audun Lysbakken og Stavanger SVs Eirik Faret Sakariassen gikk inn for våpenforsendelser fra Norge til Ukraina. Steget fra våpeneksport til å være for Nato-medlemskap er naturligvis langt, men SV kan gjøre klokt i å tenke hvordan forholdet til Europa og USA skal være på den andre siden av krigen i Ukraina. At USAs krigføring siden Vietnam og via Irak og Afghanistan har vært verdt å ta avstand fra, er det ingen tvil om, men hva med et Nato der Europa opptrer som noe mer enn amerikanernes klient? Og at østeuropeiske land som tidligere var med i Warszawapakten ser vestover i retning av Nato og EU fordi Russland er en reell trussel? Og fordi medlemskap i både forsvarsalliansen og unionen er avgjørelser hvert enkelt land må få ta selv, uten innblanding av Putin? De to siste ukene har vist at den russiske fortellingen om Natos opptrapping i Øst-Europa er ett av flere påskudd for invasjon. Russisk aggresjon er årsaken – østeuropeiske lands orientering mot Nato og EU er virkningen.

Et nyorientert SV kan også utfordre Ap på en helt annen måte. Mens sistnevnte nok en gang sliter med en nestlederstrid, kan et SV som oppdaterer utenrikspolitikken sin til 2022 bli en langt tøffere utfordrer for Ap. Resolusjonen Rogaland SV kom med i midten av februar mot russisk aggresjon og opptrapping av Nato i Øst-Europa er et eksempel på behovet for nyorientering. Europa før og etter torsdag 24. februar er to vidt forskjellige steder og to ulike historier.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis