Sviktende samhold

Unio krevde mer enn LO og YS i lønnsoppgjøret for kommunene. Da det ikke var mulig å få arbeidsgiverne med på slik særbehandling, gikk Unio-medlemmer til streik. Dette er kort oppsummert situasjonen etter meklingen i kommuneoppgjøret.

Forhandlingsleder Steffen Handal sier at Unio krevde en klar reallønnsvekst. Begrunnelsen er at det er mangel på lærere og helsepersonell i kommunene. Over 7000 lærere, sykepleiere og andre Unio-medlemmer med høyere utdanning i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og bibliotek er nå i streik.

LO og YS krevde «bare» sikring av kjøpekraften, altså lønnstillegg på linje med forventet prisstigning på 2,8 prosent. Dette kravet ble til slutt innfridd med et tillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner. Brorparten av de kommuneansatte er dermed i havn med årets lønnsoppgjør.

Til sammenlikning endte lønnsoppgjøret i privat sektor tidligere i vår på 2,7 prosent. Den private rammen er tradisjonelt retningsgivende for de påfølgende lønnsoppgjørene samme år. Poenget er at industriens tåleevne overfor utlandet skal legges til grunn. Alternativet er fort en lønnsspiral som fører til at norske industriarbeidsplasser blir utkonkurrert. Statistikken viser at lærere, sykepleiere, barnehagelærere og sosionomer i kommunene har fått 2,8 prosent i snitt de siste fem årene, mens industriansatte har måttet nøye seg med 2,5 prosent mer i lønn.

I år er det imidlertid gode grunner til å gjøre et unntak for å rette opp noe av feilskjæret fra fjorårets oppgjør. Da forholdt nemlig de offentlig ansatte seg lojalt til den avtalte rammen, mens store deler av privat sektor stakk av med større tillegg. Flere grupper føler seg med rette lurt. Slik sett er det rimelig at offentlig ansatte får én promille ekstra.

Men for lærerne, sykepleierne og andre Unio-medlemmer er dette altså ikke nok. Unio er selvsagt i sin fulle rett til å kreve mer enn andre, og streikeviljen synes å være stor. Det er imidlertid tvilsomt at en streik vil gi enda mer i lønn. I så måte blir streiken mer en markering i det offentlige rom.

Samtidig må det føles beklemt for lærere og helsepersonell å ha fått Frp som lønnsmessig heiagjeng. Det bør være et tankekors at Siv Jensen i 2013 proklamerte at den norske modellen står i veien for det norske folk. Dette var jo et direkte angrep på det organiserte arbeidslivet, som Unio i årevis har nytt godt av.

Lønnsoppgjørene må ikke bli en alles kamp mot alle. Det er uheldig at Unio nå spiller solo. Fagbevegelsens styrke ligger i å løfte solidarisk i samlet flokk. Det gamle slagordet «Samhold gir styrke» er fortsatt like aktuelt.

Kjell Werner

Kommentator i Dagsavisen