Svarene etter 22. juli

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.» Dette var den første setningen i Jens Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke 24. juli 2011, to dager etter det største terrorangrepet som har rammet Norge i fredstid. Og minst like viktig å repetere: Et terrorangrep mot AUF og Ap.

Hvordan skal vi håndtere dette? tenkte mange i julidagene for åtte år siden. Har vi bestått testen som Stoltenberg satte opp? Har vi svart med mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet? Statsminister Stoltenbergs tale var av historiske dimensjoner fordi den svarte på hvordan et robust demokrati skal slå tilbake mot terror. Ikke med hevn og hat, men ved å hegne om verdiene våre – og ved å stille terroristen for retten i en rettferdig rettssak.

Et demokrati skal ikke svare på trusler med unntaksregler, innskrenkninger i ytringsfrihet, politisk styring av rettsapparatet eller overgrep. Polen og Ungarn er land der politikere endrer institusjonene og svekker rettsstaten. USA holder seg med en president som utfordrer institusjonene, sprer rasisme og holder flyktningbarn innesperret under umenneskelige forhold.

Hatmentalitet må møte aktiv motstand. Når hatet mot AUF og Ap fremdeles lever til tross for 22. juli, er det en tverrpolitisk oppgave å ta til motmæle. Ett av svarene på spørsmålet om mer demokrati kommer når politikere fra alle partier markerer 22. juli sammen. Fornektelsen av spørsmålet om mer demokrati har kommet de gangene politiske motstandere har beskyldt Ap for å «trekke Utøya-kortet».

Den siste setningen i innledningen på Stoltenbergs tale var «Men aldri naivitet». Her er svaret todelt. Vi tenker beredskap på en annen måte enn før, men vi er naive overfor de høyreekstreme, rasistiske og antidemokratiske kreftene Anders Behring Breivik representerer. Denne naiviteten har gitt rom for oppblomstring av hatet som senest i går viste seg i form av et hakekors på et 22. juli-minnesmerke i Tønsberg.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis