Støres strømkrise

Kari Nessa Norduns (Ap) initiativ til et eiermøte med ledelsen i Lyse denne uken førte som ventet ikke til de store resultatene. At Stavanger og de 13 andre kommunene som eier Lyse tar en prat med selskapet, er fornuftig for å få oversikten over det politiske og økonomiske spillerommet lokalt. Ved siden av å være leverandør av kraft- og fibernettjenester fungerer også Lyse som en eviggående pengemaskin gjennom den årlige avkastningen til eierne. I tillegg er det et viktig signal lokalpolitikerne sender til befolkningen ved å snu på det som er av steiner – i tillegg til å sende beskjed videre til regjeringsapparatet om hvor ansvaret for strømkrisen ligger.

Det er ikke i Stavanger, Sola, Snåsa eller Stjørdal – det er Jonas Gahr Støre som midt oppe i en pandemikrise også må løse en strømkrise. For å ta et kommunalt eksempel: Hvis Stavanger skulle ha gjort som Sirdal og gitt 3000 kroner pr. innbygger for å dempe strømkrisen, snakker vi fort om et beløp i overkant av 430 millioner kroner – langt mer enn eierne mottar i avkastning hvert år.

Selv om kommunene i vår region har stor glede av de årlige Lyse-kronene, er det ikke inn i kraftkonsernet på Mariero eller i de rogalandske kommunekassene de store pengene strømmer inn. Ifølge Aftenbladet er en kilowattime produsert av Lyse og solgt for for eksempel én krone, stort sett øremerket statlige inntekter. Av den ene kronen mottar staten 72 prosent gjennom grunnrenteskatt, moms og selskapsskatt. Når staten har enorme inntekter gjennom skattlegging av et markedsbasert, internasjonalt kraftsystem, er det staten som må stille opp for strømkunder som sliter – ikke kommuner eller interkommunalt eide kraftselskaper.

Regjeringen har gjort litt gjennom kutt i elavgiften, men selv om det brukes 2,9 milliarder er lettelsen knapt merkbar for kundene. Ifølge Europower vil en husstand som forbruker 20.000 kWh i året, spare 858 kroner. Avgiftskuttet er for lavt og innretningen hjelper ikke strømkundene som trenger det mest. Ett av utslagene ved lavere avgift er at storforbrukere som gjerne har stort hus og både en og to hytter, tjener mest på dette kuttet.

Det Støre må gjøre er å komme opp med treffsikre tiltak som går til strømkunder som trenger det mest. Folk som ser inkassovarslene blinke må prioriteres. Ifølge VG tenker regjeringen i denne retningen, der støtten kan gis direkte over strømregningene. Signalet om at statens merinntekter fra de skyhøye strømprisene skal gå til å dempe høstens strømsjokk er lovende, selv om kraftigere grep burde ha vært gjort lenge før julemåneden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis