Statlige lederlønninger

Regjeringen vil holde igjen på lederlønningene i staten. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener nå at statlige ledere ikke skal få mer prosentmessig enn industriarbeiderne.

Bakgrunnen er det faktum at lederne i staten i fjor fikk 3,6 prosent lønnsøkning i fjor. Det er 0,4 prosentpoeng mer enn det som ble avtalt som ramme for oppgjøret i regi av LO og NHO.

– Det er viktig at veksten i de statlige lederlønningene holdes på samme nivå som arbeidslivet for øvrig, sier Astrup. Ifølge ministeren vil den nye regelen slå inn for de 240 ansatte som omfattes av statens lederlønnssystem.

Dette systemet gjelder for øvrig ikke for statlig eide selskaper. Det hører også med til historien at lønnsutviklingen for en større gruppe statlige ledere viser enda større forskjell sammenlignet med arbeidstakere flest.

Det er lovende takter at regjeringen setter ned et utvalg som skal se på lederlønnssystemet i staten.

Dette er i tråd med et Ap-forslag som går i samme retning. Systemet er i dag slik at statlige ledere skal lønnes innenfor et spenn mellom 800.000 og to millioner kroner.

I flere år på rad har statlige ledere fått merkbart mer i påslag enn det som har vært den normale lønnsutviklingen. Dette bryter med den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at industriens tåleevne skal legge malen for lønnsoppgjørene. Derfor er det positivt at Nikolai Astrup forteller hvor skapet skal stå.

Dette grepet står i grell kontrast til uttalelsene fra tidligere kommunalminister Monica Mæland (H), som før jul standhaftig forsvarte lønna blant statens ledere. Dette gjelder åpenbart ikke lenger.

Nikolai Astrups nye linje er et fornuftig signal ved oppstarten av årets lønnsoppgjør. Det kan bli vanskelig nok å få i havn om ikke statlige ledere skal klusse det til. Statlig elite må ikke nok en gang tillates å gå lønnsmessig forbi vanlige arbeidsfolk.