Sosialdemokratiet døde ikke likevel

Sosialdemokratiets oppgjør med krefter til venstre for seg har en solid historisk tradisjon. Ap-gruppeleder Dag Mossiges bestemte, men ganske så høflige korreks av Mímir Krisjánssons euforiske uttalelse om at «Rødt er det nye Ap» i Rogalands Avis, vitner kanskje om at Arbeiderpartiet er i ferd med å finne seg selv. Rødt var ved siden av Senterpartiet valgets vinner, men til tross for svak nedgang og uvant dårlig oppslutning, er Arbeiderpartiet tilbake som statsministerpartiet.

I artikkelen i RA drar både Dag Mossige og Ap- og LO-veteran Svein Fjellheim gjennom Aps forhold til reformer og styring av kapitalismen, i motsetning til et Rødt der kapitalismen skal avskaffes og det skal foretas «demokratisk revolusjon». Mossige peker også at på det er lite sannsynlig at sykepleiere, lærere, industriarbeidere og offentlig ansatte ønsker revolusjon eller radikal endring av et vellykket samfunn som det norske. Det Mossige ikke er inne på, er årsakene til Rødts formidable framgang fra sekterisk miniparti til et mellomstort parti med åtte representanter på Stortinget. Rødt har grepet tidsånden, pekt på ofrene for globalisering og ustyrlig kapitalisme, gått til motangrep mot privatisering av velferdsstaten og gjort ulikhet til en av de viktigste politiske sakene. Rødt – og selvsagt SV – har dratt Ap i venstreretningen slik at Jonas framsto som et tydeligere alternativ til Erna.

Spesielt i Rogaland er politikk avideologisert og framstår som et håndverk. Sandnes-modellen der Ap og FrP styrer sammen er et eksempel på den grenseløse pragmatismen. En tydeligere bevissthet rundt ideologi og hvor partiene kommer fra, kan snarere bidra med svar rundt de store spørsmålene i vår tid. Klimakrisen krever for eksempel et arsenal av løsninger – den lar seg ikke løse ved at fornybar energi danker ut olje fordi markedet ordner opp. Til det trengs det offentlig styring av fornybar, og det trengs klimatiltak som ikke rammer folk med dårligst råd. Og mens det sutres over en formuesskatt på 0,85 prosent, viser all mulig statistikk at økonomisk og sosial ulikhet øker. Koronapandemien har også vist hvor nødvendig det er med offentlige løsninger.

Sosialdemokratiets død er blitt erklært flere ganger etter at Europas sosialdemokratiske partier ble straffet hardt for håndteringen av finanskrisens konsekvenser i løpet av 2010-tallet. Portugals og Spanias sosialdemokratiske partier kom tilbake til makten i 2015 og 2018, og når regjeringen Støre tiltrer i oktober er det 20 år siden forrige gang Norge, Sverige, Danmark og Finland ble styrt av sosialdemokratiske regjeringer. I Tyskland er også sosialdemokratiske SPD på vei opp igjen, og med rundt 25 prosent på meningsmålingene ligger Olaf Scholz an til å bli ny forbundskansler.

Sosialdemokratiet var ikke dødt likevel – det trengte bare et spark fra venstre.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis