Smått nytt år

Jonas Gahr Støre sa blant annet i sin nyttårstale: «Uten fred er alle mennesker små». Det er nesten som vi trenger en T-skjorte med den setningen i disse dager. Det var i forbindelse med at han snakket om uro i verden og at «vi må hegne om håpet». Et veldig klassisk Støre-ord – «hegne». Derfor hang jeg meg heller opp i det lille ordet «små». For tilfeldigvis snakket en annen stor mann om nesten det samme dagen før, Kong Harald. Han sa: «For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet «vi». «Vi» er et lite, men romslig, vakkert ord.»

Det er noe fint å se disse store mennene på hver sin måte forkynne om små ting. Kanskje ikke så rart. For når verden er skummel, rasende og grusom, er det smart å se de små gleder i livet. At Jonas snakker om at hvert liv er viktig i vårt lille land. Der er vi heldige. At vi er små. Til og med mange av kommunene våre startet med å bli små igjen denne første uka i 2024. Kanskje dette er året vi skal tenke smått?

Greenpeace hadde en fin instagrampost siste dagen i 2023 om at planeten ikke trenger flere suksessfulle personer. Planeten trenger desperat flere fredsmeklere, fortellere og elskere. Den som skrev dette på en vegg har helt rett. Kanskje bortsett fra healere som også var nevnt. Selv om folk trenger de rareste ting å tro på for å komme seg gjennom dagene. Særlig disse januardagene med sibirkulde.

Denne uka bør vi tilbe snøplogerne og veihjelperne. Den dagen Sjaman Durek forteller sine tilhengere at han kan styre været og hvordan vi kan få drevet ut onde vindånder, vil han bli Norges mest populære influenser. Men dette er en mann eller øgle som heller vil drive onde ånder ut av barn, så jeg foreslår at han bytter navn til «DUREKSORSISTEN». Hvorfor kan han ikke heller heale kloden fra klimakatastrofen? Vi kommer til å streve med Durek dette året. Fordi han skal gifte seg i august med hun som ikke lenger er prinsesse på papiret. Da kan vi gå tilbake og høre på talen til faren hennes, Harald. Om et «VI». Inni ordet «VI» skal vi også romme sjamaner, tusser og troll der ute. Det er vanskelig å få til. Men det er det kongen prøver å fortelle oss. Det er derfor vi liker han så godt. Fordi han tør å være privat og snakke direkte til folk. Han snakker til alle.

Det store lille «VI-ET» liker like barn som leker best, men det er de vanskelige barna ingen vil leke med som må inn i «vi-et». Det er de viktigste vi må se. Vi må spørre læreren til barna våre hvem som trenger å være ekstra med i et «vi», også vi voksne som ikke er så glade i disse evinnelige vennegruppene og årstidssamlingene på skolene rundt omkring. «Vi-et» handler også om kollegaene dine. Vi må se oss rundt i kantina der vi spiser våre triste salater og brødskiver og sjekke – hvem er ikke med oss nå? Hvem trekker seg unna? Hvordan skal vi drive ut de onde åndene som sjamanen snakker så mye om, men som vi kanskje kan lese om til de «vanskelige menneskene rundt oss». De som ikke automatisk melder seg på ting, møter opp eller du tiltrekkes av. Gutter og jenter med angstdiagnosene som kastes etter dem. Sikkert reelt, men det er alle «VI» som bør tvinge dem med i vårt «VI». Ellers blir det fine, lille ordet til kongen bare noe smått i en blødmete tale. Så når vi først har en monark, som ikke abdiserer som i Danmark, syns jeg vi skal gjøre som han sier.

Det er «VI» voksne som må sjekke lommene til våre ungdommer så vi vet om de tror at de må gå rundt og beskytte seg selv med kniv. Det er alle VI andre som må fortelle dem at det trenger de ikke. Det er «VI-et» som må sette grensa og jobbe for at barna skjønner hvor farlig det er å tøffe seg som kriminell.

Det er som Jonas sa: Uten fred er alle mennesker små! Men da må freden begynne i det små. Vi skal ha fred på bussen, uten at unge menn skal blø i hjel. Vi skal ha fred i parforholdet uten partnerdrapsstatistikker som løper løpsk. Vi skal ha fred i klasserommet. Vi skal ha fred i kommunestyrene. Vi skal ikke ha Trumpske tilstander. Men det er også kommunens ansvar å skjønne at å tenke smått, er stort. At vi må satse lokalt. Det er viktig at prisen på fritidsaktiviteter senkes så alle har råd til å sende barnet sitt på musikkskole eller på hockey. Våre store stjerner som Warholm og Haaland kommer fra små steder og trekker fram vi-et i idrettslagene. Så det må flere ungdomsarbeidere til, flere sosialarbeidere, flere utdannede barnehageansatte og bedre lønnede lærere til for å se og ta vare på ungene. Dette er det store VI!

Vårt «VI» kan til gjengjeld kreve av våre politikere at de skjønner at VI vil ha fred på Gaza. At VI-et vil ha slutt på krigen i Ukraina – men da må vi skjønne at vi må boikotte, trekke oss ut, kreve et fritt Palestina. Vi må skjønne at vi her hjemme tjener penger på krig. Det er en grunn til at gressenkepolitikermennene kjøper aksjer i Kongsberggruppen uten stans.

Tenk hvis de slutta med aksjekjøpene sine og heller brukte tida si på å hjelpe andre menn? Den unge mannen som ikke finner sin plass i samfunnet, trenger et vi. Og «VI-et» klarer egentlig å finne en plass til han. Hvis «VI» klarer å se hvem han er. «VI-et» vet at de unge jentene strever med psyken og at det ikke er plass til alle dem i psykiatrien. VI-et må derfor finne noe de kan finne på så ikke scrollefingeren på TikTok tar dem. Kanskje vi skal kreve et kollektivt skjermtidsbruk til oss alle? For det vet VI at gagner VI-et. Nessa Nordtun får begynne å innføre mobilfri skole så får vi se hvordan psyken stabiliseres.

Jeg skal i hvert fall høre på både kongen og statsministeren og tenke smått gjennom 2024. Så blir kanskje store egoer som Trump, Netanyahu og Putin mindre viktige jo mer VI gjør de små, vakre tinga. Smått nytt år til dere alle.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Sigrid Bonde Tusvik

Komiker. Skriver hver fjerde uke i Dagsavisen.