Skitt fiske

Ingen steder er fisken og fisket viktigere enn nord i landet. Derfor valgte fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) før helga å presentere kvotemeldingen om framtidens fiske i Tromsø når regjeringen nå tar tydelige politiske grep etter mange års liberalisering.

Som ventet får regjeringen kjeft fra flere sider. Det er likevel grunn til å rose regjeringen for arbeidet med kvotemeldingen. Den legger et godt grunnlag for forvaltningen av den enormt rike og fornybare ressursen som fisket utgjør.

Stortingsmeldingen «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» tar på ingen måte til orde for en revolusjon. Regjeringen vil videreføre sentrale prinsipper i norsk fiskeripolitikk. Men det finnes mange viktige grep i meldingen for mer rettferdig fordeling av fiskekvotene. Overskriften får være at regjeringen tar fra de store og gir til de små.

Regjeringen vil gi de minste fartøyene noe mer av kvoten nord for 62 grader, foreslår eierbegrensninger for kystflåten, og vil langt på vei gjeninnføre den såkalte trålstigen, som sørger for at de minste båtene favoriseres i år med lite fisk. Dette er gode signaler.

Det er framtiden til de såkalte strukturkvotene som har skapt mest rabalder. Dette er sammenslåtte kvoter med tidsbegrensning, som skal falle tilbake til staten i 2027. Spørsmålet har vært hvordan de skal fordeles mellom små og store fartøy etter tilbakeføringen.

Regjeringen foreslår tilbakefall til de samme gruppene strukturkvotene ble hentet fra, samtidig som at store aktører som har slått sammen mange kvoter får beholde gevinsten av denne «struktureringen».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Det uthuler prinsippet om at disse kvotene skulle være tidsbegrenset, heter det fra blant andre SV. De store aktørene mener derimot at forslaget går altfor langt i omfordelende retning. Og da har regjeringen kanskje funnet en akseptabel middelvei?

Kvotemeldingen svarer ikke på store spørsmål om ilandføring av fisk. Dette må på plass for en helhetlig fiskeri- og Nord-Norge-politikk. I mellomtiden skal regjeringen ha ros for en grundig melding, som kan bli enda bedre etter behandling i Stortinget.

Vi håper at regjeringens linje blir liggende fast – men gjerne med en enda bedre omfordelingsnøkkel.