Skattevri for oljå

Miljøbevegelsen har prøvd å skyte ned leterefusjonsordningen i årevis, fordi de mener at det har vært å sponse olje- og gassvirksomheten. Når finansminister Jan Tore Sanner og olje- og energiminister Tina Bru (begge Høyre) foreslår å avvikle leterefusjonsordningen og friinntekten for petroleum og erstatte det med skatt på kontantstrøm, går de rett inn for å justere bærebjelken i industrien.

Den norske oljemodellen har gått ut på å gi en høy samlet skatt på 78 prosent, samtidig som staten refunderer skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. Ifølge Aftenposten betalte staten ut 3,9 milliarder kroner gjennom ordningen i 2019. Skatten og refusjonen er logisk nok. Olje er ekstremt lukrativt for selskapene som finner den, samtidig som det er en ressurs som tilhører fellesskapet og derfor må ha en høy grunnrente. Å lete etter olje er også dyrt og krevende, og store tap på bomturer vil selvsagt bråbremse investeringslysten. Der kommer refusjonen inn i bildet.

Forslaget til nyordning av særskatt er at den er nøytral – at en investering som er lønnsom før særskatt også vil være lønnsom etter særskatt. Mer forståelig: Oljeselskapene skal ta mer risiko ved utbygginger, mens staten tar mindre risiko. Utover at Frp sabler ned forslaget og Bellona slår fast at diskusjonen om leting i Barentshavet er lagt død samtidig som både Greenpeace og Naturvernforbundet jubler, er politikerne og bransjen avventende. Hadia Tajik, finanspolitisk talsperson i Ap, ville sette seg bedre inn i forslaget før hun uttaler seg, mens Equinor også ber betenkningstid. Oljeservicegründer Ståle Kyllingstad har vært ute i Dagens Næringsliv og luftet sine bekymringer. – Vi vet ikke hva vi får. Bransjen vår trenger stabile rammevilkår, sier IKM-sjefen til DN.

Regjeringslokomotivet Høyre har gode grunner for å lansere det nye skatteforslaget 14 dager før valget, selv om finansministeren avviser at tidspunktet er valgt av strategiske hensyn. Lite tyder på at Sanner og Bru beholder jobbene sine, slik at en endring det nødvendigvis er jobbet lenge med, må lanseres nå. Høyre har også et åpenbart behov for å ta grep om et viktig virkemiddel for å vise at partiet gjør en vri som oppfattes som bra for klimaet, men heller ikke gir oljå på båten. Ved å lansere forslaget nå kommer også Høyre med et viktig innspill i klimadebatten som dominerer valgkampen – og ikke minst gis velgerne en mulighet til å ta endringen i oljeskatt med i vurderingen når de skal stemme.

Hvordan forslaget lander etter å ha vært ute på høring og innom et nytt storting, blir opp til Ap å avgjøre. Det går an å ane konturene av et forlik mellom Høyre og Ap – noe som vil være i tråd med andre oljehistoriske vedtak.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis