Skandalene i barnevernet

Det er krise på krise i barnevernet. Viktig kommunikasjon stopper på veien. Tidligere i sommer ble det kjent at datasystemet til det private selskapet Visma har sviktet. Og denne uka fikk vi en lignende skandale knyttet til Altinn, som er ett av statens systemer for digital kommunikasjon.

Felles for begge skandalene er at mange bekymringsmeldinger ikke har kommet fram til barnevernet rundt om i landets kommuner. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ba raskt om full gransking av Visma-sakene og forteller at Altinn-sakene også vil bli omfattet av denne.

Det er viktig å komme til bunns i hva som har skjedd, hvorfor det kunne skje og hva man kan lære av disse skandalene. I tilfellet Visma er det snakk om bekymringsmeldinger som har gått tapt, altså forsvunnet. Altinn-problemet har vært at meldinger fra politiet ikke har blitt åpnet i kommunene. Barnevernet visste kort og godt ikke om at det var kommet meldinger via Altinn.

Over halvparten av landets kommuner bruker Visma-løsningen. Så langt er det klart at 67 bekymringsmeldinger, fordelt på 23 kommuner har forsvunnet. Det er foreløpig uklart hvor stor Altinn-skandalen er, men det synes å dreie seg om mange saker. Det er spesielt bekymringsfullt at det har vært svikt i kommunikasjonen siden 2020. Politiet har klokelig sluttet å bruke Altinn til slike meldinger. Nå sendes de inntil videre som ordinære brev i posten.

Stortinget har vedtatt en barnevernsreform som trådte i kraft 1. januar 2022. Vi registrerer også med tilfredshet at barneministeren er i ferd med å følge opp reformen og i tillegg justerer kursen i tråd med politikken til Ap/Sp-regjeringen. Det skjer mye bra i barnevernet, men utfordringene er fortsatt store. Økte bevilgninger og bedre kvalitet i saksbehandlingen er stikkord i så måte.

Samtidig er det verdt å spørre hvorfor det nå er færre som mottar tiltak fra barnevernet. Statistisk sentralbyrå kan fortelle oss at 47.000 barn og unge fikk slik hjelp i fjor. Det er en nedgang på sju prosent fra året før. Har behovet for tiltak blitt mindre, eller er kapasiteten i barnevernet for liten? Det er grunn til å tro at det er det siste som er tilfelle.

I denne situasjonen er det frustrerende å registrere at datasvikt og sviktende kommunikasjon skal legge stein til byrden. Det er kort og godt bekymringsfullt at et stort antall bekymringsmeldinger ikke kommer fram. Her er det trolig flere skjebner som ligger skjult. Ett uoppdaget tilfelle av omsorgssvikt er ett for mye. Det kan bli skjebnesvangert for dem det gjelder.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen