Sjarmen med skjermen

Man kan si mye om hva et menneske egentlig tenker i en sosial situasjon når man ser hvordan hun reagerer – for eksempel når hun mottar en rapport fra et regjeringsnedsatt utvalg om skjermbruk.

Uten å bli helt amatørpsykolog kan vi med en ganske stor sikkerhet slå fast at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ikke er udelt positiv til Skjermbrukutvalget, som leverte sin sluttrapport mandag. Takk, viktig arbeid og dette er et tema mange mener mye om, sa Nessa Nordtun, og det hørtes mest ut som «denne rapporten legges til side», og at regjeringen fortsetter sitt arbeid med å begrense barn og unges skjermbruk – men uten semi-vitenskapelig ryggdekning fra sitt eget utvalg.

Det er ikke så merkelig at Nessa Nordtun slet med å vise den helt store entusiasmen under overrekkelsen av rapporten fra utvalg til statsråd. Det var knyttet store forventninger til dette utvalgets arbeid. Skoleledere som famler i krysningen mellom den digitale framtiden og alle dens hjelpemidler og ønsket om å skape hele, solide mennesker, og kanskje til og med faglig sterke elever, har satt sin lit til at det vil gi noen helt nødvendige retningslinjer. Foreldre roper desperat etter hjelp til å sette grenser. Regjeringen ønsker faglig tyngde til sin i økende grad konfronterende linje mot skjermene og aktørene som fyller dem med innhold.