Ryfylkinger og utenforskap

Fra 1. januar gikk Stavanger fra å være en kompakt kommune på drøyt 70 kvadratkilometer, til å få en gedigen utstrekning fra Kvernevik ut mot Nordsjøen til Ombo i hjertet av Ryfylke. Det geografiske spennet har ført med seg en hel del uløste problemer. Mens det er en selvfølge for de av oss som bor i Stavanger slik kommunen så ut før nyttår at det går an å komme seg hjem med buss etter en kino- eller teaterforestilling, må de som bor i enkelte områder av Ryfylke-delen av Stavanger ta inn på hotell. Den nye storkommunen har også skapt et utenforskap der de på Sjernarøy behandles på en helt annen måte enn de på Storhaug.

LES OGSÅ: Kamp for bedre kollektivtilbud på Finnøy

Det går selvsagt ikke an å vente at kollektivtilbudet er like godt over alt i en omfangsrik kommune som Stavanger, men de som ivret for sammenslåing burde kanskje hatt en bedre plan for hånden? I gårsdagens RA forteller sjernarøybu og Rødt-politiker Silje Talgø Klakegg om det manglende kollektivtilbudet fra Sjernarøyene og Finnøy. Det er ingen båtruter fra Finnøy og de andre øyene til sentrum etter klokken 20.00 mandag, tirsdag og onsdag. I helgene går siste båt klokken 23.00. Det går ingen rutebusser til Finnøy, mens reiser til Rennesøy går via Stavanger sentrum. Den svært gode og populære Hjem-jobb-hjem-ordningen gjelder ikke for arbeidsplasser på øyene.

Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtransport, men prioriteringen av rutetilbudet er delegert til Kolumbus. Det er forståelig at politikere ikke sitter med fingrene i detaljplanleggingen av ruter, dessuten vil det aldri være penger nok til alle ønsker, men rutetilbud er et produkt av politiske prioriteringer. Skal visjonene om Nye Stavanger være mer enn munnhell og slagord, må alle innbyggere få ta del i fellesskapet de bidrar til. For store forskjeller mellom sentrum og periferi i Stavanger vil gi politiske spenninger lokalpolitikerne neppe ønsker på toppen av alle andre problemer.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis