Ro Saggi er ikke fra Molde

Jeg må innrømme en svakhet: Som fotballsupportere flest, er jeg ofte rasende på dommeren.

Jeg brøler stygge gloser mot banen eller TV-skjermen, og rett som det er deltar jeg i et kor av rasende supportere som synger det styggeste man kan si om et menneske:

«Dommeren er fra Molde. Åhåhå dommeren er fra Molde!»

Slik lærer jeg egne og andres barn at det er greit å være kjip mot dommeren, mot alt jeg sier og forsøksvis står for når jeg befinner meg på treningsfeltet og skal lære barna på åtte år å bli ok fotballspillere og gode mennesker.

Samtidig som jeg undrer meg over hvorfor det er så vanskelig å rekruttere ungdomsdommere til breddefotballklubben jeg er aktiv i.

En typisk situasjon der mann møter seg selv i døra, og er fullt klar over det – men ikke endrer atferd, der altså.

Slik holder vi på, mange av oss. Kanskje har vi lært av den kronisk sure og kjipe trenerlegenden José Mourinho, som gjerne peker på dommeren når han har tapt en kamp. Som etter finalen i Europa League for en drøy uke siden, der han skjelte ut dommeren etter noter nede i parkeringskjelleren. Seansen ble filmet.

Jævla kødd, tenker jeg om Mourinho. Elendig forbilde. Så drar jeg til Nadderud og synger nidviser om dommeren i kampen mellom Stabæk og Rosenborg. For å si det slik: Påstander om at dommeren har sitt opphav i Molde fant sted på tribunen også i dag.

En av dommerne jeg ofte er rasende på, heter Rohit Saggi. Han har også nylig vært på Nadderud. Etter kampen mellom Stabæk og Vålerenga i forrige uke ble hans dommergjerning belønnet med en flaske i hodet, kastet fra tribunen. Saggi fikk hjernerystelse.

Flaskekastingen er litt min skyld, og litt din. Han som kastet flaska viste seg å være en 14 år gammel gutt. Ung nok til å bli påvirket av Mourinho og deg og meg, voksen nok til å måtte stå til ansvar. Han er nå utestengt fra Nadderud ut sesongen.

Dette var, heldigvis, en foreløpig topp av dommerhets i norsk fotball. Det finnes langt verre eksempler fra andre land.

Ro Saggi selv kunne ha reagert på mange ulike vis. Han kunne ha trukket seg fra dommergjerningen, sagt at nok er nok og nå gidder jeg ikke mer. Han kunne blitt rasende. Han kunne ha krevd konsekvenser.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Saggi reagerte helt annerledes. Fredag skrev Saggi følgende på Facebook: «Jeg snakket med foreldrene hans gjennom uken. Da jeg ble oppnevnt som dommer til kampen mellom Fredrikstad og Viking i cupen slo jeg på tråden og spurte om ikke 14-åringen ville være med. Han sa umiddelbart; JA».

Resten av den dagen skal, ifølge Saggi på Facebook, ha vært det som må være noe i nærheten av oppskriften på hvordan man skal håndtere ungdommer som går over streken: Gode samtaler, varme, omtanke – og en ung gutt som angrer og som lover å begynne å dømme fotballkamper selv.

Jeg rødmet da jeg leste Facebook-posten. Ro Saggi er tydeligvis et langt bedre menneske enn jeg.

Men selv en gammel hund kan lære nye tricks. Jeg lover herved, i skrift og full offentlighet, at jeg skal roe ned dommerhetsen. I alle fall mot Ro Saggi.

Det vil nok fortsatt falle en og annen glose når avgjørelsen er hårreisende gal og laget mitt taper.

Men jeg skal aldri, aldri mer anklage deg for å være fra Molde, Ro Saggi. Et sted må faktisk grensen gå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jo Moen Bredeveien

Kommentator