Dagsavisen mener
Retningsvalg i Brasil
Enten vinner demokratiet, eller så vinner Bolsonaro.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
Venstresidens Luiz Inacio Lula da Silva, best kjent som Lula, leder klart på målingene før valget i Brasil søndag. Men sittende president Jair Bolsonaro, gjerne omtalt som «Tropenes Trump», har ikke gitt opp. Og det mest skremmende spørsmålet er om han vil anerkjenne et eventuelt nederlag.
Etter at ytre høyre har gjort store framganger i Sverige og Italia i høst, trenger verden en god nyhet fra Brasil
Lula var president i Brasil fra 2003 til 2010. I hans regjeringstid gikk Brasil gjennom en økonomisk oppgangsperiode, og han regnes som en av landets mest populære presidenter. Han ble siden dømt for flere tilfeller av korrupsjon og satt fengslet, men landets Høyesterett har slått fast at dommeren var partisk, og opphevet derfor dommene.
Nå er det bare Lula som kan hindre at høyrepopulisten Bolsonaro får fortsette i embetet. Meningsmålingene viser at Lula ligger godt an, og faktisk kan få nok stemmer i første valgomgang til at det ikke behøves en andre valgomgang. Det fordrer at han får over 50 prosent av stemmene.
Apparatet rundt Bolsonaro «tar en Trump» og undergraver betydningen av de lite oppløftende meningsmålingene. Blant annet hevder de at de største meningsmålingsinstituttene favoriserer venstresiden framfor den sittende presidenten. Bolsonaro selv har uttalt at han regner med å vinne første valgomgang, dersom «ikke noe unormalt inntreffer», at befolkningen i Brasil ønsker at hans regjering skal fortsette og at meningsmålingene er «verdiløse».
Og det til tross for utbredt misnøye med hvordan Bolsonaro håndterte koronapandemien, med landets inflasjon og høye arbeidsledighet. Og til tross for at andelen brasilianere som ikke har penger til å kjøpe tilstrekkelig mat, økte fra 19 millioner i slutten av 2020, til 33 millioner mennesker i 2022, ifølge Washington Post.
Bolsonaro har ved flere anledninger uttalt seg positivt om militærjuntaen som styrte Brasil med autoritær jernhånd fra 1964 til 1985. Det er stor bekymring for at Bolsonaro vil bestride et nederlag og hevde at valgresultatet har blitt utsatt for juks dersom han taper valget.
Valget i Brasil vil bli fulgt med argusøyne. Det kan ses på som et slags barometer på hvordan sterke, autoritære ledere med tvilsomt demokratisk sinnelag vurderes av velgerne – også andre steder i verden.
Det er å håpe at Lula vinner med så stor margin at det ikke er noe å hente for Bolsonaro på å klage på resultatet. Etter at ytre høyre har gjort store framganger i Sverige og Italia i høst, trenger verden en god nyhet fra Brasil.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen