Redd de rike

Da Emmy-prisene ble delt ut mandag ble canadiske «Schitt’s Creek» kåret til beste komiserie på TV. Kort fortalt handler den om en stinkende rik familie som plutselig mister alt, og må leve under sparsommelige forhold blant folkelige, vanlige, eh, folk. Bare dette er visst så morsomt i seg selv at man egentlig ikke trenger å finne på vittige replikker underveis. Humoren bare kommer og kommer av seg selv, som når sønnen i huset finner ut hva han kan få igjen for sine 38.000-kroners bukser i den lokale bruktbutikken.

Denne TV-serien er sviende samfunnskritikk på sitt beste. Vi kan ikke lenger sitte rolig å se på hvordan de rike blir behandlet. Ifølge en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå blir de stadig rikere også. I lengden er dette uholdbart hvis ikke resten av samfunnet trer støttende til. Noen har allerede blitt så rike at de har sett seg nødt til å legge på flukt til andre land.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange av de rikeste lever et farlig yrkesliv, blant annet med høy risiko i aksjemarkedene. Vi må se nærmere på arbeidsforholdene i utsatte yrker, og i alle fall sørge for høyere risikotillegg for de mest utsatte topplederne i næringslivet. Nå får de ofte sine høye bonusutbetalinger etter at de har gått nedenom og hjem, og da kan det være for sent å unngå fornedrelsen. Da er det en fattig (unnskyld ordspillet) trøst med au pairer, svømmebasseng, store vaser, vinkjellere, ny dyr bil, kaviar, kanskje kjøpe seg et fotballag.

Rike blir fort syndebukker. Typisk nok er det noen som gir lederne i transportselskapene skylden for busstreiken, siden de tjener opptil ti ganger så mye som sjåførene. Som om det er disse rikingene som har gått ut i streik midt i en pandemi! De har vel knapt nok reist med buss før?

Overskriften på denne kommentaren var opprinnelig «Redd de rike», men denne kan misforstås som å være redd for de rikeste. Dette blir ikke helt feil likevel. Mange fordommer kommer av uvitenhet, frykten for det fremmede, og aldri ha møtt noen som tjener over 100 millioner i året. Mange av dem kan vise seg å være riktig hyggelige hvis vi hadde blitt bedre kjent med dem. Bare de færreste er svindlere eller driver med narkotika.

Les også: Superlaget

Siden vi sjelden eller aldri ser de rike i nærområdene er det lett å lukke øynene for det som skjer. Mange mener vi best kan hjelpe de rike der de er. La dem leve som før, bare med litt bedre forutsetninger. Men de rike er jo veldig langt borte. Det tar fryktelig lang tid med T-banen opp til øverst i Holmenkollåsen. Da er det lett å lukke øynene for hva som skjer, og bare håpe det går over av seg selv.

Alle advokatene de rike omgir seg med er enda et sikkert signal på at de har et utstrakt behov for hjelp. Det er en dårlig idé å gjøre noe med dette, hevder høyresiden i politikken. De som aldri bryr seg om de svakeste, men i stedet går inn for å fjerne formuesskatten og sende de rikeste enda et hakk oppover i elendigheten. Dette kan koste oss andre dyrt.

(Dette er Dagsavisens Innfall-spalte. Spor av satire og sarkasme kan forekomme)

Lest denne?:De gigantiske pengesummene har ødelagt fotballen for meg

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen