Private barnehager må kikkes i kortene

Et bredt flertall på Stortinget har støttet regjeringens forslag om dette. Tilsynet vil få rundt 30 årsverk og skal plasseres i Molde.

Kommunene skal imidlertid fortsatt skal være tilsynsmyndighet for øvrige reguleringer med basis i barnehageloven.

Les også: Slik håndterte skolene korona-stengingen og sårbare barn

275.000 barn går i barnehager. 47 prosent av barnehagene er kommunale, resten er private. Blant de private barnehagene har det skjedd en sterk konsentrering i eierskapet slik at mange barnehager nå eies av store kjeder.

Det borgerlige flertallet på Stortinget har pekt på at tilskuddet til private barnehager varierer stort fra kommune til kommune, noe som kan tyde på at ulik praksis i beregning av tilskudd.

Et nasjonalt tilsyn kan gi bedre kontroll på dette.

Ap, SV og Sp er bekymret for den økende kommersialiseringen av barnehagesektoren. Dette svekker mangfoldet og kan utfordre tilliten til at fellesskapets penger blir brukt i tråd med formålet.

Ap og SV mener derfor det er positivt at det nye tilsynet skal sjekke pengestrømmen til de store kjedene. Senterpartiet sa på sin side tvert nei til å opprette et statlig tilsyn. Sp mener det er uheldig å frata kommunene, som jo er lokal barnehagemyndighet, det økonomiske tilsynsansvaret.

Her er vi ved sakens kjerne. Skal vi stole på at kommunene klarer denne oppgaven?

En rekke kommuner klarer dette godt, men det er også mange kommuner som ikke har kapasitet til å følge grundig nok opp. Inntoget av store kommersielle konsern som barnehageeiere gjør også oppgaven større enn tidligere. Det har blitt mer komplisert å følge pengestrømmen i de private barnehagene.

Regjeringen endrer også lovbestemmelsen som begrenser de private barnehagenes mulighet til å ta ut utbytte. Nå åpner det borgerlige flertallet for at barnehagen kan disponere et overskudd fritt.

Den gamle bestemmelsen sa at barnehagene bare kan ha «et rimelig årsresultat». Denne definisjonen var riktignok litt uklar, men den ga i hvert fall en sterkere begrensning enn det som nå blir tilfellet.

Det hører med til historien at de formelle overskuddene i private barnehager har vært relativt beskjedne de siste par årene. Bemanningsnormer har gitt begrenset armsleng.

Men det er ikke bare overskudd og utbytte som gjelder.

Les også: Ernas nynazist-uttalelse sjokkerer: – Viser hvor lite hun har skjønt

Vi må få systemer som hindrer at barnehagekonsernene kan ta ut penger på lure måter. Mulighetene er mange: Internprising og høy husleie hos seg selv, er eksempler i så måte.

Her burde regjeringen ha brukt mer tid for å få en mer vanntett løsning. Men det borgerlige flertallet sa dessverre nei. Nå må vi nøye oss med å ha tillit til at det nye statlige tilsynet kikker de private barnehagene i kortene.