Preikestolens tålegrense

Preikestolen er en av Norges to-tre mest spektakulære naturopplevelser, og år etter år har det vært satt besøksrekorder på platået 604 meter over Lysefjorden. 2022 blir nok et rekordår med 350.000 besøkende, og ifølge daglig leder Helge Kjellevold i Stiftelsen Preikestolen er det plass til enda flere. Til Aftenbladet sier Kjellevold at turistmagneten kan takle å ta imot 2,2 millioner turister i året. Er det dit vi vil?

Stiftelsen Preikestolen har gjort en formidabel jobb med å tilrettelegge for turister opp til Preikestolen. Parkeringsplasser (som også finansierer satsingen), elbil-lading, besøkssenter med kafé, sherpatrappene og andre tiltak som både gjør stien mer framkommelig og slitasjen på naturen mindre – er noen av grepene som har økt Preikestolens attraksjon og fått fart på inntektene. En donasjon på 2 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen SR-Bank gjør det også mulig å bygge opp hele Lysefjorden som et reisemål, slik at en får fram at området er mer enn «bare» Preikestolen. Samme avis melder at Lysefjorden Utvikling skal utvikle en trasé på 100 kilometer, der det kan tas dagsetapper mellom fjorden, Preikestolen, Flørli, Kjerag og Frafjordheiane.

Det er en god tanke å bredde ut – bokstavelig talt – Lysefjorden som reisemål, samtidig som det ser ut som noe av et paradoks både å sende 2,2 millioner turister opp til Preikestolen og å få flere på fotturer fjorden rundt. Rutene til de mange andre attraksjonene rundt Lysefjorden bør være et middel for å unngå å sende altfor mange turister i én og samme retning, slik Preikestolen kan bli et offer for i høysesongen. Snarere enn å bruke Preikestolen som et Disneyland der inntjeningen blir et mål i seg selv, bør målet med de nye vandrerrutene være å utvikle en bærekraftig turisme.

Tilrettelegging av ruter i naturen er blitt gjort i mer enn 100 år i Norge, men kreftene som jobber med utviklingen rundt Lysefjorden bør jobbe innenfor klarere grenser. Det er forskjell på Turistforeningens diskret plasserte T-er for å markere ruter og rekkverk og trapper bygget av innflydde sherpaer. Er det tilrettelegging av samme type som Preikestolen-stien det legges opp til? I så fall snakker vi om en type kommersialisering som lett kan komme ut av kontroll. Overfor Aftenbladet etterlyser Erik Thoring i Naturvernforbundet Rogaland konsekvensanalyser for naturen av turistsatsingen både i tilfellet Preikestolen og Lysefjorden Rundt. Det er nok en bred enighet om at turisme er en næring som må satses på, og spesielt den delen som fører til at turister blir i regionen over tid og bruker penger her. Likevel: En slik satsing kan ikke skje uten at hensynet til naturen kommer først. En altfor stor slitasje på natur og økosystemer er ikke en pris vi kan betale.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis