Politiske nyttårsforsetter

Ingen skal komme her og tro at det er lett å ta på seg politiske toppverv, enten det er snakk om statsminister eller ordfører. Hvordan politikerne håndterer kritiske situasjoner er avhengig av tillitskapitalen de har bygd opp. Det nytter mindre og mindre å be om nasjonal dugnad hvis politikerne fjerner seg fra velgerne og ikke forstår deres behov.

13. oktober fulgte et skrekkslagent Norge nyhetsinnslagene fra Kongsberg, der fem personer ble vilkårlig drept. Dagen etterpå ble Jonas Gahr Støre innsatt som statsminister, og regjeringens første krisehåndtering var å hjelpe og trøste Kongsbergs befolkning. Før Støre hadde hengt fra seg frakken på Statsministerens kontor, fikk han en da halvannet år pandemikrise og en gryende strømkrise i fanget, samtidig som avsløringer om reiseregninger og pendlerboliger fortsatte å ramle ut av skapene.

1. januar skulle Kari Nessa Nordtun ha invitert Stavangers befolkning til nyttårsmottakelse på Ledaal, men for andre år på rad avlyses høytideligheten. Nordtun – i likhet med andre ordførerkolleger – hadde så vidt satt seg i stolen da pandemien skylte over verden.

Ledende politikere vet de alltid må regne med at det blir minst en krise eller to på deres vakt. Jens Stoltenberg måtte håndtere finanskrisen og 22. juli, Erna Solberg ble satt på prøve med flyktningkrise og koronapandemi, og verken Kari Nessa Nordtun eller Stanley Wirak innbilte seg at mesteparten av 2020, hele 2021 og i hvert fall deler av 2022, skulle gå med til å diskutere munnbindbruk, stengte skoler og barnehager og kompensasjon til næringslivet.

Så langt har nordmenn vært blant verdens flinkeste til å håndtere en pandemi. Det hjelper med et velfylt oljefond, men folks vilje til å stille opp for fellesskapet baserer seg på kunnskapen om at politikerne vil vårt beste, at tiltakene er forholdsmessige og at fakta holdes hellig. Tilliten til politikerne er satt kraftig på prøve i 2021. Det er ikke egnet til tillit når en lokal- og fylkestingspolitiker i Stavanger kan fortsette å tjene mer enn statsministeren. Det gir svekket tillit når en partileder må trekke seg på grunn av grep for å slippe skatt på pendlerbolig, og det ser virkelig ille ut når stortingspresidenten trekker seg etter kort tid fordi hun oppga å bo på hybel i Trondheim når den reelle bopelen er under 40 kilometer fra Stortinget?

Politikernes forsetter for 2022 bør være enkle. Rydd opp slik at det som er ment som fornuftige ordninger slik at politikere fra distriktene også kan bli stortingspolitikere eller statsråder, ikke kan misbrukes. Og ikke minst: Les Einar Gerhardsen og prøv å forstå vanlige folks hverdag – og ikke minst strømregningene deres.

Takk for det gamle!

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis