Politisk skikk og bruk

Mandag skal kommunestyret i Stavanger diskutere regler for politisk debatt. Det burde være overflødig at lokalpolitikere trenger et detaljert regelverk for atferd i debatter. Forretningsorden og vanlig folkeskikk skulle ha vært nok.

Tilfeldigvis kommer de nye reglene til behandling bare dager etter at det rant over for Jarl Endre Egeland (H), medlem i utvalg for miljø og utbygging. Egeland er en engasjert politiker som står på for velgerne, men sist onsdag ble det for mye engasjement i en diskusjon om bygging av avlastningsboliger på Mosvangen. Uparlamentariske ord som «utidig» og «respektløst» kom fra Egeland, som fryktet at prosjektet ble satt i fare etter forslag om å redusere antall boenheter. Utvalgsleder Rune Askeland (MDG) ble nødt til å smelle neven i bordet og krevde beklagelse, noe som også kom fra Egeland – som la seg flat etter hendelsen.

Høy temperatur i åpent lende kan klubbes ned, og Egelands glipp ble ryddig opp- og avgjort der og da. Utblåsningen er langt fra det verste som sagt fra en politisk talerstol i Stavanger. Likevel tjener hendelsen som et eksempel på hvorfor politikerne ikke bare må diskutere skikk og bruk, men at de faktisk må etterleve sine egne regler. Og hvorfor ikke vise mer raushet overfor politiske motstandere? Den som observerer stortingspolitikere på nært hold legger ofte merke til en kollegial omgangsform når debatten er over. Sylvi Listhaug er et eksempel på en som slår hardt når det snakkes politikk og har hatt voldsomme feilskjær, men hun kan også være raus.

«Jeg syns det er synd at Lysbakken trekker seg som partileder. Han er en partileder jeg har stor respekt for, selv om vi er rykende uenig om det meste». «Hun er en ryddig og flink politiker som jeg opplever å ha et godt forhold til». Dette er akkurat de ordene Listhaug brukte overfor henholdsvis Dagbladet og NTB da Audun Lysbakken og Une Bastholm erklærte sine avganger – SV-lederen i denne uken og den tidligere MDG-lederen i august. Ingen skal mistenke Frp-lederen for noe annet enn å stå langt fra SV og MDG i sak, men det er verdt å merke seg anerkjennelsen hun ga sine avtroppende partilederkolleger.

En større dose raushet som også vises utad, er viktige bidrag for å roe debattklimaet og dempe de hatefulle ytringene som kan føre til at færre orker å bli politikere. En KS-undersøkelse fra 2019 vste at 40 prosent av de folkevalgte hadde vært utsatt for hatefulle ytringer eller trusler. Et viktig virkemiddel i kampen mot denne undergravingen av demokratiet er å ta tak i lokalpolitikken, være rausere og tenke på hvordan en opptrer. Politikerne må gå foran og vise at saklig uenighet og et friskt ordskifte er en forutsetning for demokratiet, mens stråmannargumentasjon, baksnakking, sverting og hersketeknikker undergraver demokratiet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis