Politikerne må belite seg

Halvannen time av mars-kommunestyremøtet i Stavanger gikk med til strid om organisering av politiske arbeidsutvalg. Som Aftenbladet-kommentator Harald Birkevold observerte var uenigheten om arbeidsutvalgene så omfattende at debatten om fravær i skolen ble utsatt.

Bergenspolitikerne har en annen krangletradisjon enn Stavanger-politikerne, og når nok er nok er det vanlig at en forsøksvis ansvarlig politiker ber folk «belite seg». Nå er stemningen i Stavanger-politikken på et så surt nivå at både flertall og mindretall bør belite seg.

Hva skyldes surheten? Flertallspartiene under Aps ledelse har kuttet i kommunale foretak, noe de også har beskrevet i sin politiske plattform. Rekommunaliseringen av de kommunale foretakene var en sak som tok fyr i fjor fordi flertallspartiene mener denne organiseringen er dyr, åpner for konkurranseutsetting og skaper byråkrati gjennom bestiller-utfører-modellen. Fra motsatt kant kom anklager om mangel på involvering av de ansatte.

Nedleggelsen av arbeidsutvalgene kan også leses som flertallspartienes forsøk på å forenkle den politiske organiseringen – også ut fra et ønske om å krympe møtehonorarer. Stavanger har en tradisjon for lukkethet, blant annet av kommunalutvalget og det tidligere forhandlingsutvalget. Ett av anklagepunktene mot å legge ned utvalgene har vært dårligere informasjonsflyt, der Høyres Kjell-Erik Grøsfjeld mener flertallspartiene har etablert et slags nytt arbeidsutvalg bestående av administrasjon, leder og nestleder fra de politiske utvalgene – uten protokoll, referat og offentlighet. Et politisk møte er åpent etter kommuneloven, men her har ordfører Kari Nessa Nordtun tidligere svart at slike møter ikke er å anse som «folkevalgt organ» – noe KS Advokatene skal ha gitt henne rett i.

I motsetning til Bergen og Oslo som har parlamentarisme med byråd i rollen som regjering, følger Stavanger den mer konsensusorienterte formannskapsmodellen. En innvending mot flertallspartiene er manglende raushet i tildeling av verv, for eksempel som nestleder i utvalgene. Flere – som kommunestyrepolitiker Hard Olav Bastiansen (H) – drømmer tilbake til tiden da Ap opptrådte som Høyres støtteparti. De to partiene løftet saker som konserthus, kulturhovedstadsåret og Viking stadion, men her glemmes også hvorfor Ap gikk i en rendyrket opposisjonsrolle da Cecilie Bjelland var ordførerkandidat. Ap følte de fikk for liten politisk gevinst, og Bjelland mente at det daværende flertallet var for opptatt av vervfordeling og manglet raushet. Hørt den før?

Det var nok lettere å bli enige om prestisjeprosjekter enn de langt mer ideologiske sakene som rekommunalisering og gratis skolemat, for å nevne to av flertallspartienes kampsaker. Velgerne er mer tjent med diskusjoner om skolefravær enn krangel om prosedyre og stråmannsargumenter på sosiale medier.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis