På barrikadene i mai

«Tariffoppgjøret – ingen reallønnsnedgang!» er én av parolene i årets 1. mai-tog i Stavanger. Etter at LO-ledelsen fikk på plass en 5,2 prosent i det normgivende oppgjøret med NHO, dundrer det løs i offentlig sektor og i jordbruksoppgjøret. Seiersstemningen etter at frontfaget – de eksportorienterte industribedriftene – har fått sitt, kan kjapt snu til streik og aksjoner. Lærerne har flere streiker bak seg og har store forventninger. Sykepleierne har minst like store forventninger og vil ikke finne seg i 5,2 prosent lønnsøkning. Mens disse to yrkesgruppene har KS og Spekter som forhandlingsmotparter, setter Bondelaget seg ned med staten ved Landbruksdepartementet. Det eneste sikre er at mange vil bli skuffet og at skuffelsen kommer til å treffe regjeringen der det gjør vondest, nemlig midt i løftene fra Hurdalsplattformen.

Det er ikke tvil om at lærere og sykepleiere er viktige grupper som fortjener høyere status og høyere lønn. Søkertallet til lærerstudiene og mangel på sykepleiere viser at to av de mest sentrale yrkene i offentlig sektor må behandles på en helt annen måte. Prinsippet med dagens forhandlingsregime der industrien forhandler først bunner i at det er privat sektor som henter inn de store inntektene. Dette innebærer ikke en nedvurdering av lærere og sykepleiere, men hvis offentlig sektor prioriteres foran frontfagene vil verftene, smelteverkene og oljeservicebedriftene raskt mangle folk. I diskusjonen om hvem som kommer best og dårligst ut, har industriarbeiderne sakket akterut fra 2014 til 2022 mens funksjonærene i industrien har gjort det bedre. Snittet fra de siste åtte årene viser at helsepersonell har fått et halvt prosentpoeng bedre uttelling enn industrien.

En av mange konflikter denne hete våren er offentlig sektor mot offentlig sektor. I frontfagsoppgjøret var en av triumfene til LO-leder Peggy Hessen Følsvik at lavtlønte kom bedre ut ved å sikre at mer av økningen ble gitt sentralt. I offentlig sektor har Mette Nord, Fagforbundets leder, LO-sjefen på sin side når hun krever at de som får minst må få mest i kommunene. Nords medlemmer har gått tapende ut av forhandlinger tre år på rad, og et godt resultat trengs for å unngå økte forskjeller. Interessene til lavtlønte i Fagforbundet står i konflikt med høyt utdannede lærere og sykepleiere.

Konflikter og mulige streiker kan bli akkompagnert av traktorer som sperrer trafikk og sprer kumøkk på sentrale steder. Bøndene er allerede splittet etter at Småbrukarlaget trakk seg fra forhandlingene før de startet, og det tradisjonelt Sp-vennlige Bondelaget har krevd 6,9 milliarder kroner fra staten, der 5,4 milliarder går over statsbudsjettet og 1,07 milliarder hentes fra økte matvarepriser. Målet er å tette inntektsgapet før 2025-valget, når Sp etter dagens målinger å dømme mister regjeringsmakt. For Ap-delen av regjeringen vil det være bortimot umulig å forsvare et oppgjør som velter enda høyere matvareregninger over på vanlige folk.

Jonas Gahr Støre har fanget fullt av kriser allerede. I mai får han et par nye.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis