Oslo øst mot røkla 2022

Våren viser seg fra sin absolutt beste side, når det i morgen endelig er avspark for Eliteserien 2022. Seriestart i april betyr grønne kunstgressbaner over hele landet – til stor glede for landslagssjefen – og bringer med seg håp om edelt metall av alle valører. Med andre ord er tiden her for å begynne å hente ut den, som oftest, skuffende gevinsten på de store forhåpningene vi alltid har før sesongen.

I Vålerenga har det vært få utskiftninger. Et par klare forsterkninger, stammen fra i fjor, i tillegg til talentene våre som har blitt et år mer erfarne. Med andre ord skal vi finne opp hjulet på nytt med stort sett det samme verktøyet som forrige gang, men i år ser det blant annet ut til at vi har hatt service på målmaskinen så litt forhåpninger kan vi vel spandere på oss. En sikker måte på veien til å oppleve suksess er jo å alltid score flere mål enn motstanderen. Og ser vi med et skråblikk på motstanderne våre må jeg si at mine forhåpninger ikke akkurat skrus ned.

Eliteserien i år kan skilte med en snarvisitt av et illsint mårdyr fra det blide Sørlandet. Trenger jeg egentlig å forklare hvorfor jeg anser tilstedeværelsen av Jerv i Eliteserien som et snart avsluttet bekjentskap? Det betyr selvfølgelig at Vålerenga ikke kommer til å ta så mange poeng fra dem i oppgjørene oss imellom. De hjelpeløses hjelper og alt det der. Vi må vel finne gleden i at bortekampen i Grimstad spilles mot slutten av fellesferien, og at turen bringer med seg en anledning til å besøke Nøgne Ø bryggeri. Men Jerv skal altså rykke ned, og er dermed ikke noen utfordrer for oss i jakten på edle metaller.

En annen snarvisitt finner vi nok også i HamKam. De overlever ikke i Eliteserien på sitt hat mot Vålerenga alene, og med tanke på at uansett hva Kjetil Rekdal finner på vil han alltid forbindes med Vålerenga, blir bitterheten de nå nærer mot «I» bare en forlengning av hatet deres mot oss.

Når vi snakker om «I». Det er vel kanskje den merkeligste situasjonen i norsk fotball nå. I er sjef, men i Rosenborg? En klubb han har snakket mer negativt om enn visse personer han jobbet sammen med i AaFK. Det er noe feil i dette bildet. Heldigvis ser det ut til at han ikke har lagt opp til noe særlig sportslig suksess med trønderne. Jeg velger å tro at hans egentlige oppdrag er å senke siste rest av det synkende skipet.

En motstander som kan bli problematisk er Norges kjedeligste storlag, Viking. De har et slagkraftig lag og et stort publikumsoppmøte, men deres appell når ikke veldig langt utenfor Stavanger. Når Viking gjør det bra er det ingen som egentlig bryr seg. Vi kommer altså ikke til å legge merke til det dersom de kommer over oss på tabellen.

Andre veihumper – eller skal jeg si grøftekanter – på vår vei til store bragder blir de lagene man slenger i samme haugen, uten særlig skille mellom dem. Haugesund, Sandefjord, Tromsø, for å nevne noen. De to største utfordringene blir vel å faktisk huske å ta av ved brua når vi skal spille mot Strømsgodset og Sarpsborg, i stedet for å kjøre motorveien videre som vi jo egentlig vil. Ingen flere nevnt, mange glemt. En hump forblir en hump.

Vi har jo Bodø/Glimt som ser relativt uslåelige ut om dagen. Heldigvis kan jeg melde om at fotballgudene synes enige med meg i at nå er det nok. Absolutt imponerende så lenge det varte, men det holder nå. Når de i tillegg har begynt å få en ganske hånlig tone overfor resten av fotballnasjonen, er det ikke lenger så koselig med favorittlaget til den tredje beste gitarkameraten. De glemmer at de er tross alt kommer fra Bodø, som er så langt unna verdens navle at de bør være sjalu på metropoler som Sarpsborg og Grimstad.

Og når vi snakker om steder som heller bør sammenlignes med navlelo enn verdens navle, så har vi årets første motstander; Molde. Det er der Vålerenga starter sesongen i morgen, på den nyslåtte kunstgressbanen på Røkkeløkka. Molde skal visstnok være en habil motstander, men for meg er de bare Viking med hakket bedre spillere uten samme sjarm og appell. Ingen bryr seg om dem sportslig og plassen i seg selv kan bare så vidt anses som et sted.

Med dette som bakgrunn er min helt objektive mening at Vålerenga er best. I hvert fall gode nok til å sikre sjuendeplassen. Med det ønsker jeg alle hjertelig velkommen til den nye sesongen, og måtte alle med VIF i sitt hjerte gå en gledelig tid i møte.

Aperopet.no er et uavhengig supporterkollektiv som skriver i Dagsavisen hver fredag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen