Kommentar
Om å underordne seg
De som har kjent på virkningene av de verbale og fysiske slagene, vet at bibel- og korantekster ikke kan bagatelliseres til en internreligiøs debatt.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Misjonssambandets informasjonssjef Espen Ottosen er utrettelig i sin iver etter å forsvare dem som står for et fundamentalistisk bibelsyn. I en nylig kronikk i Vårt Land valgte han å slå ring om en av hans konservative forbundsfeller, Sofie Braut. Hun har høstet massiv kritikk fordi hun i et intervju i Stavanger Aftenblad fortalte at hun fulgte Bibelens ord om å underordne seg sin ektefelle. Over flere uker har det vært voldsom debatt, både i Aftenbladet og i Vårt Land.
Her er det lettere å følge en liberal muslim enn tankegangen til en konservativ kristen
Ottosen ville komme henne til unnsetning, men forsvaret av Braut i Vårt Land, gikk så galt av sted at Venstres stortingsrepresentant Abid Raja gikk ut mot Ottosen i et intervju i Dagsavisen sist onsdag under overskriften «Jeg blir så provosert». «Menn som leser dette, vil kunne bruke religionen som et sannhetsbevis for å undertrykke sin egen kone. «Se hva Misjonssambandets talsmann sier, du skal underordne deg meg», uttalte Raja.
Jeg må si som det er: I dette tilfellet er det langt lettere å følge en liberal muslims argumentasjon enn tankegangen til en konservativ kristen. Raja virker å skjønne ordenes kraft. Jeg har trodd at Ottosen også gjør det, men måten han har opptrådt i denne debatten skaper tvil.
Utspillspolitikeren Raja treffer ikke alltid, men i dette tilfellet er det virkelig verdt å lytte til hva han har å si. Her uttaler han seg av dyrekjøpt erfaring. Alle som har lest hans selvbiografi tvinges til å stille seg spørsmål om hvilken risiko som hviler i det religiøse språket, enten det er muslimsk eller kristent. Mange vil kanskje hevde at Rajas undertrykkende far mer var preget av kulturelle impulser enn av religiøse. Det er en for lettvint konklusjon. Religion former kultur og vice versa.
Derfor er det så helt ubegripelig å se den argumentasjonen som Ottosen fremfører i Dagsavisen. Jeg tar for gitt at han har benyttet seg av sitatsjekk når han i intervjuet sier følgende: « … det jeg ønsket å si noe om, var bibeltekstenes autoritet. Og det blir mer en internkristelig debatt. Jeg hadde egentlig ikke noe behov for å bidra i en generell samfunnsdebatt, det blir for vanskelig».
Det virker ikke som Ottosen forstår at når kristne ledere begrunner sterke påstander med utvalgte bibelsteder, så kan det ha virkninger som er langt mer enn internkristelige. Mottakere av et budskap om underordning kan tolke det på en annen måte enn det som var avsenderes intensjon. I en familie kan det ende i en brutal undertrykking i Guds navn, i Bibelen og Koranens navn. Da er det et samfunnsproblem, slik det var i Abid Rajas barndom.
Så kan det sies mye om menneskesynet i den underordningsteologien som gjør seg gjeldende i noen få kristne miljøer. Det er ikke hovedpoenget med denne kommentaren, men å understreke at tolkning av bibeltekster ikke bare er et internt, kirkelig anliggende. Kirken er en del av samfunnet, enten det er folkekirken, frimenigheter eller misjonsorganisasjoner. Da må man opptre deretter. Det burde være en selvfølge for en så dreven samfunnsdebattant som Espen Ottosen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen