Nye venner i Ukraina

Vennskapsbyer er en vakker tradisjon som oppsto i årene etter 2. verdenskrig. Vennskap og forsoning, handel og partnerskap har vært nøkkelord for forbindelsene. Mens Stavanger har gått fra å skaffe seg venner på sin egen størrelse eller med en geografisk plassering som rimer, som Esbjerg, Eskilstuna og Jyväskylä, har andre vennskapsbyer kommet til fordi vi lever av det samme. Oljå har selvsagt sørget for sterke bånd mellom Stavanger og Aberdeen og Houston/Galveston. En ny krig i Europa skaper behov for venner som kan hjelpe. Bergen har inngått vennskapsbyavtale med Khmelnytskyj, og Høyres ordførerkandidat Sissel Knutsen Hegdal ønsker at Stavanger også skal opprette en tilsvarende avtale med en ukrainsk by.

Høyre-Hegdals initiativ fortjener en grundig diskusjon om formål og virkemidler. Noen vennskapsbyer er det mest i navnet eller som en symbolsk markering. En vennskapsby i Ukraina vil innebære sterk symbolikk, men må også trekke med seg sterke forpliktelser om å hjelpe. I et svar fra kommunedirektøren til Hegdal heter det at det kan være mer effektivt for Stavanger å bidra med prosjekter og tiltak enn å ha en forpliktende relasjon. Det har vært flere innsamlinger til Ukraina dette krigsåret, både av generatorer og klær og nødvendig utstyr, men som Hegdal påpeker trengs det forpliktelser. Krigen kan vare lenge, gjenoppbyggingen av Ukraina kan ta flere tiår. Vi må tenke langsiktig.

Dagens Stavanger-politikere får helt sikkert gratis råd av Ap-veteranen Olav T. Laake om hvordan byer i nød kan hjelpes. I 1981 innebar et forslag fra Laake noe mer enn å opprette vennskap med en by – på hans initiativ ble Elblag 50 kilometer øst for Gdansk i Polen adoptert. Laake hadde vært i Polen og sett mangelen på alt som trengs for å leve trygge liv. Formannskapet tente tverrpolitisk på ideen og engasjementet for Elblag spredte seg i partier, menigheter, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, handelsstanden og blant folk flest. I løpet av ti år sendte Stavanger 165 trailere med 2000 tonn mat, klær, medisiner og utstyr til adoptivbyen Elblag.

Ukraina trenger hjelp på mange nivåer. Stavanger kan bidra med enkeltprosjekter som innsamling av generatorer, vi kan hjelpe med gjenoppbygging gjennom det europeiske bynettverket Eurocities, men lærdommen fra 1980-tallet er at et bredt og dypt engasjement krever personlige kontakter. Stavangers engasjement på et overordnet, europeisk nivå er bra, men det er ikke dét som får siddiser til å engasjere seg. Et langvarig engasjement skapes ikke på prosjektbasis, men gjennom historier som deles og mennesker som knytter bånd. Det kan best gjøres enten Stavanger får seg en vennskapsby, eller gjentar suksessen fra 1981 og adopterer en by – denne gangen i Ukraina.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis