Leder

Ny tid i SV

Sosialistisk Venstreparti sager over egne røtter når de vil fjerne målet om Norge ut av Nato. Tør de snakke om EU også?

SF
I oktober 1961 ble for første gang etter krigen blir et nytt norsk parti representert på Stortinget. Her Finn Gustavsen (tv) og Asbjørn Holm fra Sosialistisk Folkeparti i stortingssalen.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Partier utvider horisonter, tar opp nye velgere og representerer nye interesser, men det hører til sjeldenhetene at røtter kuttes slik SV nå ser ut til å gjøre. Etter å ha blitt etablert som Sosialistisk Folkeparti av Ap-utbrytere og -ekskluderte i 1961, har utmelding av Nato og nedrusting vært like selvfølgelig som Sps forhold til bønder, Frps forhold til skatter og avgifter og KrFs forhold til kristenfolk på Sørlandet. Kollisjonen mellom SVs fløy av tradisjonalister og realister har vært noe alle har sett komme etter 24. februar, og det er uansett ståsted oppegående av partiet å ta diskusjonen i åpent lende. I helgen var nestleder Torgeir Knag Fylkesnes ute med nyheten om at flertallet i programkomiteen vil stryke punktet om å melde Norge ut av Nato. Landsmøtet til våren får siste ord.

Det er forskjell på å være Nato-kritisk og atomvåpenmotstander og å gå inn for utmelding, påpeker Fylkesnes i et intervju med Klassekampen. Det er naturligvis Russlands invasjon av Ukraina og deretter Sveriges og Finlands prosesser om å bli tatt opp som Nato-medlemmer, som utgjør realitetsorienteringen. Våre nabolands inntreden vil gjøre Norden til en sterkere fløy i Nato, og så langt har Ukraina-krigen bidratt til å samle EU i overraskende sterk grad.

Det er lov å drømme, men det er vanskelig å diskutere Nato uten å trekke inn EU. Er motstand mot EØS-avtalen det neste som strykes fra SVs program? Kan motstanden mot norsk medlemskap i EU også ryke? Blant Vladimir Putins mange feilsteg er undervurderingen av samholdet i EU etter at Russland gikk til sin ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Enn så lenge har EU opptrådt overraskende samstemt i ekstremt vanskelige spørsmål rundt energi, militært samarbeid og våpenhjelp til Ukraina. Lang fra perfekt, men EU under pandemien og Ukraina-krigen viser hvordan europeiske land – Norge inkludert – blir for små hver for seg. I en verden dominert av et ustabilt USA og et aggressivt Kina framstår EU som en stadig mer troverdig venn av Norge.

EU trenger til de grader norsk gass og norsk energi, Norge trenger til de grader et europeisk marked og europeiske venner som kan bidra til beskyttelse – uavhengig av hvem som blir den neste presidenten i USA. EU er også den eneste overnasjonale institusjonen som framstår framoverlent i klimaspørsmålet. Verken EU eller Nato er ferdigbygde eller perfekte, men forskjellen mellom å stå utenfor og gaule eller å sitte inne i rommene der avgjørelsene tas, er større enn noensinne.



Powered by Labrador CMS