Kommentar

NRK Godhet

Takket være en godt laget NRK-serie, har en nyttårsbølge av godhet skyllet over landet.

Dirigent Kim Wigaard leder en øvelse med Demenskoret på Nordre Skøyen Hovedgård i Oslo. Virkningen av TV-serien kan knapt overvurderes, skriver Helge Simonnes.
Publisert Sist oppdatert

Seks episoder av «Demenskoret» ble sist torsdag avsluttet med en gripende og tårevåt konsert i Oslos gamle revystorstue Chat Noir. Programleder Ingrid Gjessing Linhave kalte sin avslutningsappell for en «preken». Hvis en preken handler om å skape motivasjon for å gjøre noe godt for sine medmennesker, har den erfarne programlederen virkelig sine ord i behold.

Virkningen av TV-serien kan knapt overvurderes. Den har skapt et enormt engasjement i hver krik og krok av landet. Det har ikke vært mulig å gå i et eneste selskap etter nyttår uten at programmene er blitt omsnakket.

Det er flere enn de syke som er blitt løftet mange hakk av NRK-serien. Programskaperne har ikke gitt etter for fristelsen til bare å dvele ved det følelsesmessige, men har lagt vekt på å formidle kunnskap. Programmene er blitt folkeopplysning, blant annet om det å være pårørende til en med demens. Bare de aller færrest makter å sette seg inn i hvor vanskelig det er for den nærmeste familie å miste en person bit for bit. Kanskje har det hatt betydning at både Ingrid Gjessing Linhave og dirigent Kim Wigaard har levd med alvorlig demens i nærmeste familie.

Siden første januar har det tikket inn meldinger om mulige oppstarter av lokale demenskor. Initiativtakerne har ikke samme ressurser å spille på som NRK, men rekrutteringsgrunnlaget bør i hvert fall ikke være noe problem. De nyeste undersøkelsene viser at det nå er over 100.000 demente i Norge. En del av disse er svært gamle, men likevel skulle det være gode muligheter for å få stablet nye kor på beina. Lykkes lokale ildsjeler med det, er det mange som vil få et bedre liv, både av demente og pårørende. Her er det å håpe at kommunene og næringslivet kjenner sin besøkelsestid. Initiativene bør ikke kveles av byråkrati og manglende økonomi.

Vurderer man «Demenskoret» med mediebriller, hviler det et sus av gammel NRK-storhet over hvor samlende programmene har vært for befolkningen.

Det er mye å reflektere over etter programsuksessen. Vurderer man «Demenskoret» med mediebriller, hviler det et sus av gammel NRK-storhet over hvor samlende programmene har vært for befolkningen. Demente er ikke vant til å spille hovedroller på noen arenaer. Så skjer det at de glemte og tause skulle bli en viktig faktor for å gjenreise NRKs evne til å være dagsordensetter. Begeistringen vi opplever ved starten på 2023 kan ligne på Erik Byes seersuksesser på 70-tallet.

Den andre refleksjonen knytter seg til kraften i sangskatten. Lenge før «Demenskoret» kom på skjermen har diakoner i norske menigheter fortalt om den positive virkningen når demente inviteres til å synge gamle salmer. Ofte ble tekst og toner innlært i ung alder, og det var ikke bare glede forbundet med puggingen. Når minnet er tapt, er det likevel dette som sitter sterkest igjen.

Sangskatten er mer enn salmer og oppbyggelige viser. Programskaperne har vist en unik evne til å velge ut låter som rører ved folks følelser. Elvis-svisker ble med ett noe mer enn svisker. Det var flere enn den nære familie som tørket tårene da Liverpool-supporteren Jan Rune fremførte «You`ll never walk alone”.

For over 20 år siden ble det norske folk bergtatt av Berlevåg mannskor i filmen «Heftig og begeistret». Nå er vi slått i bakken av «Demenskoret». Det er oppløftende når TV- og film-seere på denne måten får del i det som er tunge lidelser, men som likevel er sant menneskelig og ekte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS