Norge på FN-toppen

Etter 13 år med kampanje og 29 millioner kroner brukt på vafler, rosa sokker, pins, nøkkelbånd og studieturer, har Norge fått en plass i FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022. Sikkerhetsrådet har fem faste medlemmer i USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike, mens generalforsamlingen onsdag kveld valgte Norge og Irland inn i to av de ti utskiftbare setene.

Ved siden av at det er prestisje for norske FN-diplomater å sitte rundt samme bord som de store – hva har vi egentlig der å gjøre? Som Barack Obama sa om oss, og for så vidt alle små land: «Norge slåss over sin vektklasse». Til tross for beskjeden størrelse kan vi spille en rolle på den internasjonale arenaen. Viljen til å ta store, internasjonale verv går tilbake til Stavanger-mannen og fredsprisvinneren Christian Lous Lange og hans rolle i Den interparlamentariske union, fortsetter med Trygve Lie som FNs første generalsekretær, Gro Harlem Brundtland som generaldirektør for Verdens helseorganisasjon og Jens Stoltenberg som Natos generalsekretær. Som et lite land med en åpen økonomi og grense mot Russland trenger Norge venner, og for å få venner må vi gjøre en innsats og ta på oss oppgaver. Det multilaterale samarbeidet er viktigere enn noensinne når USA og Kina insisterer på at den sterkestes rett går foran.

Norge kan ikke ta nikkedukkens plass i FNs sikkerhetsråd. Skal innsatsen for å bli valgt inn være verdt noe, må ambisjonene om at Norge spille en rolle være høye. Dét betyr at utenrikspolitikken vår må bli betraktelig tøffere, vi må være forberedt på at det vil ha økonomiske konsekvenser å tale Kina midt imot. Og hvis Donald Trump blir gjenvalgt som amerikansk president, må vi også være forberedt på at USA vil motarbeide og undergrave FN. Norge kan ikke være stormaktenes rævdilter i FNs sikkerhetsråd – for å bruke et begrep en bergensk statsminister forstår.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis