Kommentar
Noen av oss har fjaset sammen
En podkast med tre Ap-topper som snakker åpent om det som skjer i partiet og i politikken. Hva kan gå galt?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er krig i Europa. Sikkerhetspolitikken står i en brytningstid. Vi er fortsatt preget av en verdensomspennende pandemi. Klimakrisen henger over oss som et mørkt lokk, strømprisene øker og energiforsyningen er under press.
Arbeiderpartiet sitter i regjering og har ansvaret for å styre landet og for å levere politikk. Samtidig står partiet i alvorlige kriser, med dårlige målinger, Hadia Tajiks dramatiske nestlederavgang – og en annen, avgått nestleder – Trond Giske – som nok en gang er i ferd med å forsøke å posisjonere seg. I tillegg er en ny nestlederstrid under oppseiling, der statsrådene Anniken Huitfeldt, Ingvild Kjerkol og Tonje Brenna er tre sentrale navn.
I stedet har de tre Ap-toppene levert flåseri, overfladiske onelinere og en tidvis sarkastisk, tidvis plump omtale av diverse meningsmotstandere.
På papiret er det derfor både spennende og interessant at tre av regjeringspartiet Aps fremste stortingspolitikere lager en podkast der de vil snakke fritt om politikk, og dessuten la oss få høre litt mer om «hva som faktisk skjer». Forhåpentligvis også komme med innsiktsfulle og kunnskapsrike analyser av dagsaktuelle temaer.
Lederen av Aps utenriksfraksjon, Åsmund Aukrust, er en av de tre podkasterne. Han er også leder av Stortingsgruppas valgkomité, som innstiller på hvem som skal ha de viktige vervene i gruppa. Sist uke ble Aukrust en av Aps aller mektigste politikere da han ble en av to parlamentariske nestledere i nettopp denne gruppa. Vervet som utenrikspolitisk talsperson fikk han etter stortingspresidentens fall i fjor høst. Hva tenker han om sine nye roller? Om krigen? Hva er hans syn på det europeiske samarbeidet nå – og Norges forhold til EU? Hva med Nato-debatten i Sverige og Finland? Det får podkastens lyttere ingen innsikt i.
Podkaster nummer to, Cecilie Myrseth, er leder av helsefraksjonen. Hvordan lyder hennes analyser av pandemihåndteringen? Hva sier hun om Aps ansvar for å levere en ny rusreform? Hvordan vurderer hun arbeidet med å utvide abortgrensen? Dette er noen av mange saker der det ville være interessant å høre Aps helsepolitiske talspersons synspunkter og tanker. Det har vi hittil fått null og niks av.
Den tredje som er med i «PartiPressa», som podkasten heter, er tidligere AUF-leder Mani Hussaini. Han sitter i Miljø- og energikomiteen, og jobber dermed med saker som berører både strømkrisa og klimakrisa. Også det et nærmest perfekt utgangspunkt for innsiktsfull refleksjon og kunnskapsbasert analyse. Men også her er det svært tynt.
Det var da det virkelig gikk galt for Ap-trioen. De bestemte seg for å klippe bort alt som dreide seg om Trond Giske og metoo fra podkasten.
Til nå er det kommet sju ganske korte episoder av «PartiPressa». I stedet for å bruke disse glimrende mulighetene, har de tre Ap-toppene levert flåseri, overfladiske onelinere og en tidvis sarkastisk, tidvis plump omtale av diverse meningsmotstandere eller andre aktører de åpenbart ikke har noe til overs for. For ordens skyld: Jeg er også blitt tildelt et par usaklige slengbemerkninger.
I begynnelsen ble «PartiPressa» for det meste møtt med en litt oppgitt resignasjon i det politiske miljøet. De fleste trakk på skuldrene og skjønte ikke helt hvorfor Ap hadde et behov for å fremstille seg selv på denne måten, men det er tross alt Aps problem. Denne evalueringen på Apple er ganske representativ: «Jeg blir ekte flau. Ta dere sammen. Snakk om ekte politikk, forklar, utdyp! Ikke fjas og trøkk frem falsk morsomhet».
Så oppdaget Harald Eia «PartiPressa». Han ble skuffet over nivået og begynte å evaluere sendingene til de tre Ap-toppene i sin egen podkast, som han har sammen med Tore Sagen. Der sto Eia fram som en mer og mer fortvilt Ap-velger. I flere episoder sa han ærlig fra om hva han mente, og han la på ingen måte skjul på hvor skuffet han var over partiet han hadde gitt sin stemme. Et parti han trodde var der for å kjempe for sosialdemokratiske verdier, ikke for å komme med pinlige sarkasmer.
«PartiPressa» fikk til slutt nok av kritikken, og tok for seg Eia i en egen sending. Deretter inviterte de ham til å delta på Ap-podkasten. Han kom, og ville blant annet snakke om den aktuelle filmen «Makta rår». Den tar for seg Giske-saken, og gir blant annet et brutalt ærlig innblikk i hvordan seksualisert maktmisbruk kan oppleves. Et høyaktuelt tema. De tre Ap-politikerne må ha gjort seg interessante erfaringer med ukulturen filmen beskriver i den tiden de har hatt verv i AUF og Ap, tidvis tett på Giske. En av varslerne som er med i filmen, Sunniva Andreassen, er til og med fra Troms, fylkeslaget Cecilie Myrseth tidligere ledet. Ap-trioen annonserte også på podkasten sin at de skulle komme med anbefalinger om det de kalte «Trond Giskes film».
En slik passiv idé om at trakassering kan mumles bort, fører til at det fortsatt er være fare for nye overgrep
Det var da det virkelig gikk galt for Ap-trioen. De bestemte seg for å klippe bort alt som dreide seg om Trond Giske og metoo fra podkasten, og nektet å utlevere råfilen med hele det uredigerte opptaket til Eia, slik de hadde gitt ham grunn til å tro at han skulle få. Nå var filmen de selv hadde varslet at de ville omtale plutselig ikke et naturlig tema for podkasten likevel. Uten å tenke gjennom at det opplagt ville skape overskrifter av typen «samtale om Trond Giske fjernet fra Ap-podkast» eller «Ap-podkast: Klippet vekk Metoo-prat». Det skjedde selvfølgelig, da Eia bare noen dager senere kunne fortelle sine lyttere hva som hadde skjedd.
Kommunikasjonsfaglig står det til stryk.
Men verre: Det viser at Ap – i alle fall deler av Ap – fortsatt ikke forstår eller vil forstå at det ikke nytter å feie seksuell trakassering under teppet. Det var den holdningen som gjorde at det gikk så galt i så mange år, det var den holdningen mange betalte en høy pris for å ta et oppgjør med i 2017/2018 og det er den holdningen som kommer til å fortsette å forgifte partiet dersom den ikke møtes med fryktløs åpenhet – ikke bare fra modige enkeltvarslere, men fra ledelse og partitopper. Og aller viktigst, selvsagt: En slik passiv idé om at trakassering kan mumles bort, fører til at det fortsatt er fare for nye overgrep, og at det fortsatt vil være vanskelig å varsle om dem.
Foreløpig siste episode i denne podkast-pingpongen er «PartiPressa»-episoden fra sist fredag der refleksjonen fortsatt er dypt savnet, men der Eia anklages for løgn og kalles en kuppmaker av Ap-toppene. Og der Mani Hussaini inviterer seg selv til Harald Eia og Tore Sagens podkast for å snakke om Ap og metoo.
Det er bare å lade øreproppene.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen