Når sølv ikke er nederlag

Veteranen rodde etter at å dømme sin siste finale i Paralympics på roarenaen utenfor Paris, ti år etter at hun debuterte i dette sirkuset i vinterutgaven i Sotsji i 2014. Da var hun 25 år gammel og hun nådde verdenstoppen i langrenn fem år etter at hun ble lam fra livet og ned etter at en operasjon i ryggen gikk feil.

Hun har lenge annonsert at søndagens finale ville bli hennes siste i Paralympics, fordi hun måtte skaffe seg et liv, som hun har formulert det. Det siste bør bekymre henne lite. Hun er engasjert på imponerende mange områder og har vist hvordan personlig krise og motgang kan snus til noe positivt.

Lørdag kveld satt hun sammen med sin nye trener Olaf Tufte og lurte på om hun egentlig kunne ro, fortalte hun til NRK etter søndagens sølvløp. Veien fram til søndagens finale har vært mye mer komplisert enn planlagt det siste året. Hun har slitt med to beinbrudd siste året og måtte skaffe seg en ny trener i vår fordi roforbundet prioriterte OL-utøverne foran Paralympics-utøverne. Skarstein kom med klar kritikk om den skjevbehandlingen. Her kreves det endringer. Hun måtte overraskende gjennom et oppsamlingsheat lørdag etter et utmattende løp dagen før der det nærmest svartnet for henne etter målgang.