Når 56-bussen sklir: Hvor stopper dette?

Hvordan er følelsen i det du skjønner at sjåføren mister kontrollen i det bussen er på vei ned rutas bratteste bakke? Den følelsen fikk vi kjenne på onsdag morgen. Det endte bra, men opplevelsen sitter i.

Sted og tid: Vi er på 56-bussen fra Solemskogen til Nydalen i Oslo, klokka er 09.34, vi er langt etter skjema og vi forlater Akebakkeskogen bussholdeplass på vei nedover. Stedsnavnet tilsier at det er mulig å få fart i dette området. Vi som er lokalkjente vet også at akkurat her er vi på toppen av en bakke som går om lag 150 meter strakt nedover før første sving kommer. Det er fullt mulig å få god fart her. Det vet alle som kjenner bakkene opp til Grefsenkollen.

Akkurat i det bussen skal krysse Nandrups vei, der også 25-bussen til Majorstua kommer hyppig, kjenner jeg fra min plass på nest bakerste rad at bussen begynner å skli. Først sakte, deretter i litt større hastighet, deretter begynner den å snu seg i det ganske brede krysset. Jeg ser en buss komme i motsatt retning oppover som har stoppet oppe på fortauet. Vår buss tar hele piruetten i akkurat så plagsom sakte hastighet at jeg får tid til å tenke at tyngdekraften gjelder og at det blir et krasj enten i en bil, buss eller et gjerde. Eller en stadig villere ferd i økende fart nedover mot Kjelsåsveien, som kommer inn fra høyre. Det siste er skrekkscenariet. Det kommer spredte utrop foran meg.

Bussen stopper i snøfonna, vi på bakerste rader kjenner etter om ferden er over og om noen har slått seg. Folk er skremt, men lettet over at vi står stille øverst i ovarennet som kunne blitt en lang ferd mot natt. Senere hører jeg at fire biler har krasjet i hverandre i en stikkvei 200 meter lenger ned i bakken.

Å kjenne på følelser er viktig. Jeg har aldri hatt flyskrekk, men her fikk jeg kjenne på busskrekk. Og neste gang det er isete sørpeføre i Grefsenkollen, tar jeg på meg broddene og går, slik som løsningen ble denne morgenen.

Ja, det gikk bra. Kanskje det var bussjåførens rolige handlekraft som sendte oss inn i snøfonna. Jeg vet ikke.

Jeg elsker vinter i Oslo. Men jeg liker ikke busser som mister kontroll. Jeg vet at kjettinger er gammeldags og miljøskadelig. Men kan ikke noen finne opp noen bussbrodder som kan hindre en slik ferd. Jeg lider ikke av frykt i hverdagen. Men her fikk jeg en ekte skrekkopplevelse som endte godt. Regi: Ruter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.