Næringslivets sikring

Etter berettiget kritikk for å strømstøtte-utrede i krabbegir, sørget regjeringen i løpet av sommeren for i hvert fall én ting: Bedre kommunikasjon. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fikk understreket at arbeidet er komplisert, i tillegg rykket den ene fagøkonomen etter den andre ut med forklaringer om hvorfor det er uforsvarlig med direkte strømstøtte til bedriftene. Pandemi-pøsingen av penger til næringslivet kunne ikke fortsette – ikke minst fordi inflasjonsfaren er skyhøy etter pengebruken under den samme pandemien – og fordi flere bedrifter som har fått statlig støtte gikk med store overskudd.

Pandemien og energikrisen har det uforutsette til felles. Knapt noen – aller minst staten – var forberedt på at et virus skulle sette verden på pause i to år. Og de færreste greide å se hvordan kombinasjonen av krig i Ukraina, lav fyllingsgrad i vannmagasinene, lite vind og utenlandskabler skulle gi strømpriser på over fem kroner kilowattimen. Fagøkonomene har rett i at næringslivet driver for egen regning og risiko, hvilket innebærer at en bedrift også må være forberedt på dårlige tider.

Likevel; det er forskjell på konjunktursvingninger og et prishopp fra 30–50 øre kilowattimen til fem-seks kroner. Flere bedrifter burde sikret seg bedre ved å inngå fastprisavtaler og innført strømsparetiltak, men de manglene tar ikke vekk det faktum at prisstigningen er langt verre enn enhver økonomisjef i en bedrift ser for seg i sine verste mareritt. Alle ansvarlige bedrifter har sine verste fall-scenarioer, men ingen legger opp til strømsjokk slik vi har sett i år.

Familiebedriften Jæder på Skurve i Gjesdal er et mye brukt eksempel på både strømprissjokket og konkurransevridningen som oppstår fordi Norge er delt opp i forskjellige prissoner. Tidlig i august regnet bedriften ut at den måtte ut med 19,1 millioner kroner i strømutgifter med utgangspunkt i spotprisen for om lag en måned siden. Hvis Jæder hadde vært en bedrift med adresse i Trøndelag, ville den samme regningen ligget på 106.000 kroner, ifølge Dagbladet Børsen.

Regjeringen har klokelig nok invitert partene i arbeidslivet med på utformingen av strømstøtte, men nå ser vi at det er strekk i laget. NHO mener at det trengs kraftigere virkemidler enn at bedriftene låner penger av staten for å komme seg gjennom krisen, og nå er Virke også på glid. I august var Virke imot direktestøtte til næringslivet, men ifølge Dagens Næringsliv oppfattes situasjonen nå som så ekstrem at lån ikke er nok for å ivareta norske arbeidsplasser.

Det har vært forståelig at støtte til næringslivet – som består av langt mer enn menn i dress som leder konserner – er komplisert å få til. Nå har arbeidet sneglet seg gjennom 2022, og regjeringen må gjøre noe bedre enn å mumle om hvor vondt og vanskelig det er å håndtere en krise.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis