Dagsavisen mener
Mer penger til Ukraina
Det er ingen gode grunner for at Norge ikke skal bidra mer til ofrene for Putins krig.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
Krigen i Ukraina er en europeisk tragedie. Først og fremst for ukrainerne, men sjokket merkes over hele vår verdensdel. Selv om energiprisene er midlertidig lavere nå, vil Vladimir Putins energikrig føre til en mørk og kald vinter i europeiske land.
Gassmangelen har ført til skyhøye energipriser. Det er krise for de fleste land – men ikke for Norge. Vi har fått rekordhøye inntekter som følge av krigen. Det har ikke manglet på påstander internasjonalt om at vi profitterer på krigen i Ukraina.
Vi tjener godt på krigen. Det skulle bare mangle at vi deler av vår overflod med krigens ofre.
I en slik situasjon velger regjeringen å kutte i bistandsbudsjettet, altså penger som skal bidra til at land som er mindre heldig stilt enn Norge kan komme seg på fote. Våre økonomiske bidrag til Ukraina er heller ikke særlig mye å slå i bordet med, våre ekstraordinære inntekter tatt i betraktning.
Regjeringen snakker ustanselig om at den holder igjen på oljepengebruken i statsbudsjettet for neste år for ikke å øke aktivitetsnivået i økonomien. Arbeidsmarkedet er stramt og prisveksten høy. Det argumentet følger vi.
Men regjeringen kan ikke bruke den samme logikken om pengebruk utenfor landets grenser. Aktiviteten i norsk økonomi blir ikke høyere av at vi øker bidragene til Ukraina, eller at vi holder bistanden på 1 prosent av BNP. Verdens fattigste blir hardt rammet av økte matvarepriser som følger av krigen i Ukraina.
Regjeringen har satt av ti milliarder kroner i støtte til Ukraina i år og neste år. Som økonomiprofessor Steinar Holden skrev i Dagens Næringsliv forleden: Å øke denne støtten – til 30 milliarder, for eksempel – vil ikke bidra til å overstimulere norsk økonomi.
Samtidig sørger regjeringens stramme budsjettlinje for at vi til neste år vil bruke rundt 2,5 prosent av verdien av oljefondet. Det er med god margin under handlingsregelen, som tilsier at vi ikke skal bruke mer enn 3 prosent av fondsverdien årlig. Som Holden argumenterer: Om vi bidrar med 20 milliarder ekstra til Ukraina, vil forbruket fortsatt være godt innenfor handlingsregelen. Det vil også være snakk om midlertidige bidrag, som ikke vil gi varig økt bruk av oljepenger.
Det kanskje viktigste argumentet for at vi må bidra mer til Ukraina, er likevel det moralske. Vi tjener godt på krigen. Det skulle bare mangle at vi deler av vår overflod med krigens ofre.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen