Luftens pirater

Flybransjen tilhører koronapandemiens dyreste ofre. I land etter land ber flyselskap etter flyselskap om krisepakker fra myndighetene, og innenfor visse grenser er det fornuftig å bidra. Det trengs tross alt flyselskaper også etter at viruset er slått ned, selv om koronaen kan ha endret reisevanene våre for godt. I denne krisetiden melder selskapet Wizz Air sin interesse for å fly innenriksruter i Norge. Det ungarske lavprisselskapet har allerede flyginger fra Stavanger til byer i Latvia, Litauen og Polen i årevis, men det nye er at Wizz Air blant annet vil fly mellom Oslo og Bergen for noen hundrelapper.

Wizz Airs lavpriskonsept går ut på å fly billigst mulig og lønne lavest mulig. I et intervju med Dagens Næringsliv framstår Wizz Air-sjef József Váradi som en ihuga fagforeningsknuser. Váradi hevder at andre flyselskap er okkupert av fagforeninger, og at fagforeningene gjør selskapene mindre effektive. Ifølge DN er bare ni prosent av Wizz Airs kostnader lønn til ansatte, noe som er langt under nivået i SAS og Norwegian.

Váradis forståelse av Norge – hvis marked han nå skal forsyne seg av – er sammen med holdningen til fagforeninger, outrerte og gammeldagse. Til og med godt ute på den norske høyresiden er det gjengs oppfatning at den norske trepartsmodellen med arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, sikrer stabilitet og fremmer likhet. Selv framstår József Váradi som en østeuropeisk Maggie Thatcher-etterplaprer. I bransje etter bransje i Norge – og det gjelder i høyeste grad luftfart – er arbeidstakeres rettigheter undergravd, gjerne gjennom å gjøre hver enkelt til kontraktør.

Slik motarbeides sentral lønnsdannelse og forutsigbare arbeidsvilkår. Når også en Høyre-statsminister boikotter et flyselskap som nekter folk å fagorganisere seg, understreker dette tydelig at piratselskapet Wizz Air kan holde seg vekke fra norsk luftrom.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis