Dagsavisen mener
Livsviktige lærdommer
Det er fortsatt mye vi ikke har lært etter 22. juli. Ekstremismekommisjonen foreslår en rekke tiltak for å bøte på det.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
Bakgrunnen kjenner vi så altfor godt: Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, men også terroren i Bærum i august 2019, og angrepet mot London pub i Oslo 25. juni 2022.
Vi har lært mye av angrepene, men felles for alle rapporter, utvalg og komiteer som har gått gjennom hva som gikk galt, er at de har vurdert beredskap, politiets responstid og behovet for utstyr. Dette er nødvendig. Men det har lenge vært et hull i vår forståelse av 22. juli, de norske IS-krigerne og andre terroranslag, nemlig spørsmålet om hva som driver disse unge mennene til så ekstreme handlinger.
Et stort kunnskapshull er med dette arbeidet i ferd med å tettes.
Det prøver Ekstremismekommisjonen å gi svar på i sin rapport som ble lansert fredag. Endelig, kunne vi legge til.
Kommisjonen, ledet av ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson, ble satt ned av Støre-regjeringen etter initiativ fra AUF. Rapporten inneholder en rekke tiltak for å forebygge ekstremisme.
Et av hovedfunnene er at vi trenger bedre organisering og mer forpliktende samarbeid i kampen mot radikalisering. Her foreslår kommisjonen blant annet et nasjonalt senter for innsats mot voldelig ekstremisme.
Et funn i rapporten er nemlig manglende samhandling mellom instansene som skal forebygge terror. Kommisjonen har gått gjennom 20 konkrete tilfeller av radikalisering. I samtlige fantes tydelige tegn på at noe var galt, men ingen klarte å gripe inn og stanse radikaliseringsprosessen.
Kommisjonen foreslår også et kompetanseløft i det forebyggende arbeidet gjennom å styrke forskning og skolering på feltet, og sørge for at vi bedre ivaretar utsatte grupper.
Et siste hovedpoeng for utvalget er å styrke oppslutningen om demokratiet og menneskerettighetene. Her foreslår kommisjonen ulike konkrete tiltak som kan styrke vår demokratiske motstandskraft. Det kan trengs i en verden der demokratiet er på defensiven.
Les også: Arbeiderpartiet og Senterpartiet krangler om hva en rusreform skal inneholde
Rapporten vil bli et referansearbeid i kampen mot ekstremisme. For å sitere statsminister Jonas Gahr Støre under presentasjonen fredag: Ekstremismekommisjonens arbeid representerer noe av det fineste med demokratiet vårt – mot et dessverre mørkt bakteppe. Vi samler oss og lærer, og sammen prøver vi å bygge et enda bedre samfunn, med plass til alle.
Ekstremismekommisjonens rapport skal nå ut på høring, før den blir til en Stortingsmelding og forhåpentligvis konkret politikk.
Det er mye og viktig kunnskap samlet i den 400 sider lange rapporten. Et stort kunnskapshull er med dette arbeidet i ferd med å tettes.
Les også: En brutal påminnelse om at offshoreindustrien er forbundet med farer
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen