La señora presidenta

Da jeg bodde i Mexico for snart 20 år siden tapte Andrés Manuel López Obrador, eller «AMLO» blant venner og fiender, presidentvalget i landet med knappest mulig margin. AMLO og hans millioner av tilhengere ropte om valgfusk og stengte ned hovedstaden Mexico by, en av verdens største, med teltleirer og demonstrasjoner.

De kommer aldri til å tillate oss å vinne, var mantraet, der «de» er elitene og «oss» er venstresiden, vanlige folk, urbefolkningen.

Søndag er det presidentvalg i Mexico, etter at AMLO har styrt landet i seks år. Ikke bare vant venstresiden valget i 2018 – den ligger an til å vinne igjen. Kandidaten fra AMLOs parti Morena leder soleklart på målingene. Det er et historisk øyeblikk: Venstresiden beholder makta i et demokratisk valg i verdens største spansktalende land, tross massiv motstand fra elitene (eller «de», om du vil).

Det er flere grunner til å notere flittig i historieboka søndag. Favoritten til å vinne valget heter Claudia Sheinbaum. Hun er, som navnet antyder, en kvinne. Rivalen som ligger nærmest på målingene er Xóxitl Gálvez fra konservative og næringsvennlige PAN. Dermed vet vi at Mexico vil styres av en kvinne de neste seks årene. Det er ingen liten ting i et samfunn som på mange måter er tradisjonelt og fortsatt preget av macho-holdninger.

De to nevnte punktene blir likevel staffasje sammenlignet med det største spørsmålet: Hvilken land er det AMLO etterlater seg og Sheinbaum overtar?

Les også: Hold kjeft nå, Biden, skriver Lars West Johnsen

Det ble overspent påstått fra politiske motstandere at Mexico ville bli Venezuela – eller Cuba – om AMLO ble president. Det skjedde åpenbart ikke. Tilhengerne fikk kanskje heller ikke helt sine spådommer og ønsker oppfylt: Et sosialdemokratisk styresett og effektiv sosial omfordeling.

AMLO har styrt som det han alltid tegnet til å bli: En venstrepopulist. Han har gjort mye for de fattige, men på langt nær nok, ifølge mange tilhengere. Og personkulten rundt ham er ikke bare uproblematisk. AMLO er så populær at han fortsatt vil ha sterk kontroll over partiet Morena og landets framtid framover.

Likevel: Mexico er et land i framgang. Den økonomiske veksten har skutt fart. Eksporten til USA har økt voldsomt etter at det store landet i nord har forsøkt å skvise ut Kina med tollbarrierer og sanksjoner. Det lykkelige resultatet for Mexico er at både kinesiske og amerikanske selskaper har flyttet produksjonen til landet. Det får mange av de mest optimistiske til å tro at Mexico endelig kan ta det historiske skrittet inn i den forjettede klubben av rike og mektige land, en drøm som aldri ble oppfylt etter at landet skrev under frihandelsavtalen NAFTA i 1994.

Les også: Jeg er allerede sliten av Pride – før det har begynt

Det siste gjenstår å se, men det er uansett et land i økonomisk medvind som nå velger Claudia Sheinbaum til president. Hun er ventet å fortsette den samme politikken som AMLO: populistisk, venstrelenende og på mange måter pragmatisk. Tross en bakgrunn som klimaforsker er det lite som tyder på at hun vil gjøre noe med Mexicos oljeavhengighet – også det i likhet med forgjengeren.

Så finnes det alltids noen livsfarlige feller. Volden herjer fortsatt i Mexico, selv om narkokrigen ikke preger samfunnet i like stor grad som i tiåret før. Denne narco-freden er sårbar og ustabil, og situasjonen kan lett eksplodere. Og i bakgrunnen truer Donald Trump. Hverdagen kommer tidsnok.

Men alt tyder på at Mexico søndag vil gjennomføre et fredelig valg, som resulterer i at venstresiden beholder makta og en kvinne blir president, og dette midt i en økonomisk oppgangsperiode. Akkurat nå skrives ganske vakre fortellinger i Mexicos historie.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Jo Moen Bredeveien

Kommentator