Kruttønnen India

Å møte en statsleder for en stormakt, kan være en krevende øvelse for en norsk statsminister. Enten de kommer fra Kina eller USA, er det ikke lett for lille Norge å konfrontere landets ledende politikere med brudd på menneskerettigheter eller andre betenkeligheter. Ønsket om å få etablert gode forretningsrelasjoner settes ofte først, og da er ikke fornærmelse det man innleder med.

Å berøre selve maktgrunnlaget for en politiker, er ytterst vanskelig, selv for en Jonas Gahr Støre som behersker diplomatiets kunst. I begynnelsen av mai, rett etter at han hadde gjort unna sin første 1. mai-feiring som statsminister, dro Støre til København for å møte den indiske statsministeren Narendra Modi. Lederen for 1,4 milliarder innbyggere var på Europa-turné, og statsministrene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige var ikke vanskelige å be når det ble lagt opp til et nordisk-indisk toppmøte i den danske hovedstaden.

I dagens geopolitiske bilde er det selvsagt viktig for Norden å få Modi til å oppgi nøytralitetslinjen overfor Russland. India ser på Russlands angrepskrig som «et indre anliggende» og har ikke sluttet opp om den vestlige boikotten av Russland. Det kan Vladimir Putin prise seg lykkelig over fordi det begrenser skadevirkningene av de vestlige tiltakene.

Det er utviklingstrekk i India som gir grunn til enda større langsiktig bekymring. Modi har siden han ble valgt som statsminister i 2014 gjennom sitt parti Bharatiya Janata Party, spilt uhemmet på hinduistiske nasjonale følelser. Å fremme nasjonalisme krever nesten uten unntak et fiendebilde, og i India har dette gått ut over landets muslimske minoritet. I det konfliktfylte forholdet mellom India og Pakistan, har mange muslimer uttrykt støtte til det muslimske landet. Nyhetsbyrået Associated Press forteller at hinduistiske grupper har tatt i bruk sang som våpen mot muslimer. I sangtekstene oppfordres det til vold mot minoriteten, som utgjør 14 prosent av landets befolkning. Få prosent, men når innbyggertallet er på 1,4 milliarder, er det nesten to hundre millioner mennesker som er berørt.

Russlands brutale angrepskrig på Ukraina er blitt en påminnelse om hva det kan føre til når nasjonalismen dyrkes på uhemmet vis. Vesten innså ikke tidsnok alvoret i det Vladimir Putin har bedrevet over lang tid. I 2022 vet vi hva det førte til, akkurat som Tyskland fikk sin realitetsorientering på 1930-tallet.

Fortsatt er det mange som ikke tar Modis nasjonalistiske prosjekt på alvor, men noen ser farene. En av dem er direktør Azeem Ibrahim i Newlines Institute for Strategy and Policy. Han skrev følgende i 2020: «Gjennom sin voldsomt vellykkede promotering av Hindutva-ideologien, er Modi klar til å omskape India til et administrert demokrati i russisk stil – et som beholder alle trekk ved demokratiet mens han fungerer som et de facto autokrati».

Ibrahim legger til at begrenset demokrati er varemerket til den nye bølgen av nasjonalistisk, populistiske regimer, enten det er i Brasil, Ungarn eller USA. Religion er nesten alltid en vesentlig faktor i den nasjonalistiske mobiliseringen.

Sammenlignet med det vi ser i USA, Brasil, Ungarn og Russland, der den kristne kirke er viktige støttespillere til de populistiske hærførerne, er hinduismen i India langt vanskeligere å forstå. Den har ingen stifter eller trosartikler, og lederskapet er heller ikke godt organisert. Likevel er det en voldsom kraft i de hinduistiske tradisjonene. Det er dette Modi har lært seg å spille på. Her sitter virkelig verden på en kruttønne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Helge Simonnes

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.