Kristen krig

Mandag 20. mars er det 20 år siden USA og England satte i gang invasjonen av Irak. Kjell Magne Bondeviks regjering ville ikke trekke Norge inn i krigen. Det viste seg å være en god vurdering, og det er lærdom å hente av denne mange år etter.

Tilbake i 2001 og 2002 ble fiendebildene i den vestlige verden uhyre sterke mot muslimske land som følge av utstrakt terrorvirksomhet i Allahs navn. Etter angrepene på tvillingtårnene kom Vladimir Putin ens ærend til Bush-familiens ranch i Texas. Den russiske presidenten hadde erfaring med å slåss mot muslimske terrorister i Tsjetsjenia, og nå oppildnet han den amerikanske presidenten til at de skulle stå sammen i kampen.

Sort-hvitt-tenkningen som gjorde seg gjeldende både i den vestlige og russiske verden, bør stå som en påminnelse om hvor galt det kan gå når sannheten blir opplest og vedtatt. Kirkenes rolle i dette er spesielt interessant, særlig fordi det på den tiden var så mange statsledere som bekjente en kristen tro.

På grasrota i USA, og i særdeleshet i amerikansk kristenhet, var det jubel over president George W. Bushs krigsutøvelse. De falt for retorikken om nødvendigheten av å knekke «ondskapens akse», og Saddam Hussein ble sett på som en vesentlig del av denne. USA var under angrep, og invasjonen i Irak ble sett på som en forsvarskrig fra USAs side, akkurat på samme måte som Den russisk-ortodokse kirke i dag støtter Vladimir Putins «forsvarskrig» mot Ukraina.

Britenes statsminister Tony Blair hadde ikke så sterk støtte som Bush, verken fra britene eller britiske kirker. For den tidligere så populære politikeren ble beslutningen om å gå sammen med USA hans absolutt største feilgrep. Han fikk et varig negativt stempel i den arabiske verden og har aldri kommet seg på offensiven igjen i internasjonal politikk. Argumentene Bush og Blair hadde fremført holdt ganske enkelt ikke.

I 2003 hadde også Norge en bekjennende kristen statsminister. Kjell Magne Bondevik ble satt under et visst press fra George W. Bush, som ville ha flest mulig NATO-medlemmer med i krigen. En uke før invasjonen ringte den amerikanske presidenten Bondevik og ba Norge stille seg bak invasjonen. Den norske statsministeren hadde hatt en lang prosess i regjeringen om spørsmålet, og Bondevik var klar i sin tilbakemelding til Bush: Norge kunne ikke delta i en krig som ikke hadde sin støtte i et FN-mandat.

Den teologiutdannede norske statsministeren fremførte også et annet argument i telefonsamtalen. Han poengterte overfor Bush at denne type krig er i strid mot kristen etikk. Ifølge Bondevik gjorde dette inntrykk på den amerikanske presidenten, som noen år tidligere hadde hatt en kristen omvendelse. Men innvendingene fra Bondevik var ikke tilstrekkelig til at Bush gjorde om sine aggressive planer.

I de senere årene har mange kristne kirker spilt en betenkelig rolle når nasjonalistiske politikere har som ambisjon å gjøre landet stort igjen. Det verste utslaget ser vi nå i Russland, med Den russisk-ortodokse kirkes uforbeholdne støtte til Vladimir Putins krig i Ukraina.

Det er nødvendig å minne om at kirker har hatt evne til å tenke i motsatte baner. De internasjonale kirkelige protestene var sterke i forkant av Irak-krigen, og det var også tilfellet i Norge. Statsministeren fikk solid støtte for sin holdning fra et bredt kirkelig miljø her i landet. Den var noe å ha med seg da en kristen amerikansk president ville dra Norge inn i en krig som historien har dømt nord og ned.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Helge Simonnes

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.