KrFs lekepenger

Vårens landsmøtesesong har to særtrekk: Partienes raushet med penger og vedtak som er så rare at de aldri vil bli til virkelig politikk. Og fremdeles gjenstår Frps landsmøte.

KrF kjemper desperat for å overleve som parti. Kjell Ingolf Ropstads flokk er så lite tallrik at den ligger fast plassert under sperregrensen, og uten KrF og Venstre – som sannelig sliter med sitt – er Erna Solbergs regjeringsprosjekt over etter høstens stortingsvalg. KrF fikk jo en målgivende pasning av SV-landsmøtet og deres vedtak om abort til og med 22. uke, men det ser ut til at denne kjempesjansen også er blåst over. Når KrF blir presset på abortspørsmålet vil partiets iboende motstand mot abort i det hele tatt framstå for kompromissløst for mange velgere. En politikk som fratar kvinners rett til å bestemme over egen kropp er ingen politikk i 2021.

Hvilke andre overlevelsesmuligheter har KrF? Kontantstøtte på 7500 kroner måneden for pårørende er en av partiets nye kampsaker. De to lokale KrF-toppene Anne Kristin Bruns og Bjørg Tysdal Moe presenterte den nye støtten i et innlegg her i avisen, fint pakket inn som familiepolitikk. KrF har lett med lykt og lupe i arkivene og funnet fram til kontantstøtte – som var en vinnersak for partiet fra Kjell Magne Bondeviks første regjering. Innføringen av kontantstøtte for småbarnsfamilier med ettåringer i 1998 og toåringer året etter, var et svar på barnehagemangelen og dekket et akutt behov. Bondevik og ikke minst Valgerd Svarstad Haugland breddet ut KrF ved å appellere til flere enn menigheten av trofaste velgere som sokner til partiet av livssynsgrunner.

Kontantstøtte for pårørende er ikke et svar på et behov – det er valgflesk fra billighyllene. Innlegget fra Bruns og Moe viser også til at støtten skal gå til pårørende med familiemedlemmer som allerede er omfattet av offentlige helse- og omsorgstjenester. Støtten skal ikke være en erstatning for en manglende offentlig tjeneste – som kontantstøtte for småbarn var det fram til barnehageforliket i 2003 – men en lønn for å gjøre det alle bør gjøre som en selvfølge. Å besøke en bestemor eller tante, hjelpe gamle foreldre med forefallende i hus og hage; alt dette er en del av den omsorgen som følger av å være i familie.

Prinsipielt er kontantstøtte for pårørende på flere ville veier. Støtten er ett av mange KrF-forslag uten inndekning og forsøk på å finne penger. Mer betenkelig enn bruken av lekepenger er det at KrF vil prissette familiemedlemmers hjelp til hverandre. At KrF vil at nestekjærlighet skal ha en prislapp, er neppe i partiets ånd?

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis