«Korona og tilliten»

Nordmenns høye tillit til myndighetene viser godt igjen i koronapandemien. Mens sære blandinger av vaksinemotstandere, konspirasjonsteoretikere, nyfascister og andre fra samfunnets ytterkanter demonstrerer mot koronatiltak i Italia og Tyskland, finner vi nordmenn oss stort sett i myndighetenes tiltak. Noen sinte østlendinger med hytter i Sverige ypper seg riktig nok, men ingen har tatt til gatene ennå.

Åpenheten er en forutsetning for at helsemyndighetenes og regjeringens koronatiltak godtas. Troverdigheten til helsebyråkrater som Camilla Stoltenberg, Bjørn Guldvog og Espen Rostrup Nakstad er skyhøy – ikke minst fordi de er åpne om at de kan ta feil, at mange tiltak vil være eksperimentelle og at de ikke har noen fasit for hvordan pandemien håndteres. Også regjeringens mest sentrale koronapolitikere – med helseminister Bent Høie i spissen – har stått rakryggede i krisen og evnet å kommunisere, formane, vise omsorg og forklare på en svært god måte. Høies måte å skape et narrativ – en fortelling – om at ungdom skal få være ungdom og at ingen skal føle skam, er politisk kommunikasjon på høyeste nivå.

Høies og regjeringens utfordring er at ingen ser en ende på pandemien. Tiltakene som iverksettes må være lette å kommunisere og lette å akseptere, hvis ikke undergraves den særnorske tilliten til myndighetene. Etter sommerferien er det åpenbart at de fleste smitteutbruddene kommer via folk som har vært i «røde» utland, og at smitten deretter spores opp og slås ned. Dermed blir skjenkestopp etter midnatt et tiltak som savner forankring i lokale smittetall. Regjeringen bør ha tillit til at lokale myndigheter følger så godt med at det blir opp til kommuner å stenge skjenkestedene hvis de registrerer en oppblomstring. Slik tilstanden er i Stavanger og Sandnes nå – med lave smittetall – er det urettferdig at utelivsbransjen må blø fordi Oslo er en «rød» by. LES OGSÅ: Ut mot begrensede åpningstider i utelivsbransjen.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis