Konflikt uten løsning

Streikeretten er hellig for Arbeiderpartiet, i hvert fall til et visst punkt. Den snart 100 dager lærerstreiken var i ferd med å ta en ny runde med opptrapping da arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) tirsdag kveld kalte inn partene og erklærte tvungen lønnsnemnd. Det er gledelig at hardt prøvede barn og ungdommer er tilbake igjen i skolen, ikke bare fordi streiken har vart siden før sommerferien, men også fordi de mange av dem tilhører årskull som har fått skolegangen sin oppstykket av koronapandemien.

Tvungen lønnsnemnd er regjeringens nødbrems når partene ikke kommer videre og det er dokumentert at liv, helse eller personlig sikkerhet er utsatt, eller at vitale samfunnsinteresser er truet. Ifølge arbeidsministerens uttalelser har hun fått nok rapporter som tilsier at elevers helse er truet, og det er ingen grunn til å tro at regjeringen har brukt tvungen lønnsnemnd som en kvikkfiks. Arbeidskonflikter tilhører partene i arbeidslivet – i dette tilfellet KS og lærerorganisasjonene – og før det trekkes i nødbremsen må politikerne holde seg unna. Det nærmeste regjeringen kan gå er å innkalle til et møte for å «lytte til partene», slik utdanningsminister Tonje Brenna (Ap) gjorde før helgen.

Tvungen lønnsnemnd løser det åpenbare problemet det er at elever ikke får undervisning og skolens trygge rammer, men konfliktens kjerne er overhodet ikke løst. Selvsagt kan det innvendes at en lærerlønn på 650.000 kroner etter 16 års ansiennitet ikke er dårlig – problemet er at en yrkesgruppe det stilles stadig større krav til står på stedet hvil lønnsmessig mens rollen deres utvides. Dialog med hjemmene, en stadig større oppdrager- og veilederrolle og oppfølging av elever med særskilte behov er blitt lesset oppå det som er den egentlige jobben; å gi barna våre en god utdannelse.

Streiken har vist at forhandlingssystemet til lærerne nærmer seg det dysfunksjonelle. Etter at kommunene overtok forhandlingsansvaret fra staten og arbeidsgiverorganisasjon KS ble part fra 2004, er oppgjørene i kommunal sektor blitt svært kompliserte. Kommunene og fylkeskommunene melder inn sine prioriteringer før lønnsforhandlingene tar til. KS forhandler med nesten 40 forbund om den samme potten, og det sier seg selv at prioriteringen mellom LO-organiserte og lærerorganisasjonsorganiserte, mellom grupper med høy eller lav utdanning og andre motsetninger, innebærer sprik. Presset blir ikke mindre av oppgjøret skulle følge frontfagets ramme på 3,7 prosent for 2022, samt at de andre deltakerne i kommuneoppgjøret har protokollført at forhandlingene kunne gjenåpnes hvis lærerne fikk mer enn dem.

Den skadelidende tredjeparten er tilbake på skolebenken, men konflikten i skolen er ikke over. Nå er det opp til Tonje Brenna å gjøre mer enn å lytte til partene. Streik er et lovlig og som regel klokt brukt våpen og tvungen lønnsnemnd er og blir en dårlig måte løse konflikter i arbeidslivet på.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis