Kommunevalget er politikkens breddeidrett der alle skal med

På kontorpulten min står ei vannflaske med Frp-logo, et kaffekrus fra SV og en løpeseddel med bilde av Aps førstekandidat i Asker. I papirkurven ligger Høyre-merket emballasje fra en energibar og et dropspapir med MDG-logo på. De siste ukene har togstasjoner og torg vært fylt av engasjerte lokalpolitikere fra alle partier på jakt etter min stemme. Og jeg takker og tar imot det de har å by på.

Asker er ingen vippestat. Jeg har bodd her i 20 år, og Høyre har styrt kommunen i alle disse årene. Faktisk har de hatt ordføreren sammenhengende siden 1951. Valget her er ikke spennende. Det mest spennende i år er om Høyre kommer over eller under 50 prosent – og om de kommer over eller under 70 prosent i Nesøya valgkrets. Likevel er det en selvfølge at jeg stemmer.

Jeg tar partilista, setter kryss ved et par kandidater jeg heier litt ekstra på, og så fører jeg gjerne opp et par slengere fra andre partier. I år var det en engasjert far til en som gikk i klasse med sønnen min som fikk en slenger, og det samme med ei dame lenger inn i gata som har engasjert seg i trygg skolevei i nabolaget.

En kjerneverdi i det norske samfunnet er tillit. Vi lar ofte ytterdøra stå åpen og har tillit til at ingen går inn og forsyner seg. Vi har tillit til at stat og kommune bruker skattepengene fornuftig og at de behandler oss likt og rettferdig. Vi har tillit til at det som står i de redaktørstyrte mediene er til å stole på. Og vi har tillit til at politikerne vi har valgt gjør sitt beste for å skjøtte sine verv på best mulig måte for fellesskapet som har valgt dem.

De siste månedenes mange politiske skandaler kan rokke ved dette. Foreløpig er det ikke målt merkbar nedgang i tillit til politikerne, men valgforskere har pekt på det kan bli et resultat av de mange sakene der politikere har blitt tatt for å begå handlinger som tjener dem selv mer enn folket de er valgt for å tjene.

– Det er et åpent og viktig spørsmål i hvilken grad de høye tillitsnivåene vil bestå, eller om sommerens politiske skandaler kan få større konsekvenser, uttalte Atle Hennum Haugsgjerd ved Institutt for samfunnsforskning til Aftenposten nylig.

Noen bruker de politiske skandalene som argument for ikke å stemme i lokalvalget. Det er både urettferdig og feil. Selv om det finnes en del godt betalte politikere også i kommuner og fylker, så er lokalvalget først og fremst en fest for frivillighet og lokaldemokrati.

Lokalvalgkamp er egentlig ganske vakkert. Dette handler ikke om Melkøya, Acer eller Nato. Og absolutt ikke om pendlerleiligheter, aksjekjøp eller habilitet. Lokalvalgkamp er en massemønstring i politikk. Det er grasrota som debatterer og argumenterer. Det er frivilligheten som mobiliserer. Det er bestemødre og unge mødre med kaffekopper, muffins og løpesedler. Dette er ikke de profesjonelle og godt betalte politikernes valgkamp. Dette er politikkens breddeidrett der alle skal med.

Denne helga traktes den siste kaffen. Restlageret av partidrops og valgbrosjyrer skrapes sammen. For selv om rekordmange har forhåndsstemt er det fortsatt mange stemmer å kapre den siste valgkamphelga. Demokratiets frontsoldater jobber tidlig og seint, stort sett uten annen lønn enn idealisme og fellesskap.

På lederplass anbefaler Dagsavisen sine lesere å stemme rødgrønt. Det rådet må du gjerne følge, men aller viktigst er det at du bruker noen minutter på å stikke innom et stemmelokale og levere din stemme før lokalene stenger mandag kl. 21.

Det skylder du deltakerne i politikkens Norway Cup.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen