«Komlehåve» og «hæstkuk»

Politifolk har uten tvil en av samfunnets viktigste og mest utsatte jobber. Å stå i situasjoner som kan være potensielt livsfarlige, eller å ta imot verbal drittslenging, er noe av det som kreves av kvinner og menn som utdanner seg til politiyrket. Det går likevel grenser, selv for politiet, men hvor grensen går er sprikende.

Diskusjonen er aktualisert gjennom en fersk dom fra Sør-Rogaland tingrett i Sandnes, der en mann ble fikk en bot på 8000 kroner for forulemping av offentlig tjenesteperson. Forbrytelsen bestod i at mannen med forsett brukte skjellsord som «jævla komlehåve» og «brødhåve» da politiet kom uniformert på døren for å forkynne dokumenter. Bak den åpenbare komikken kreative skjellsord skaper, ligger det flere temaer til debatt. Hvor går grensene for krenkelser, terskelen for ytringer og når er det snakk om trusler? Som forsvarsadvokaten John Christian Elden peker på er det forskjell på trusler og skjellsord, og trusler skal aldri aksepteres.

Rettspraksis på området utskjelling av politifolk spriker fra tingrett til tingrett, og tålegrensen ser ut til å være senket gjennom årene. Mens Alta tingrett i 2007 mente det folkelige, nordnorske skjellsordet «hæstkuk» måtte være lov å si til en politibetjent, er terskelen lavere i 2022. I en fersk dom fra Vestre Finnmark tingrett heter det at det nevnte uttrykket må anses som et «krenkende skjellsord som en offentlig tjenestemann har krav på beskyttelse mot å bli utsatt for», som det heter i dommen. Med til den siste historien fra Finnmark, et fylke der «hæstkuk» er en del av hverdagsvokabularet, hører det at den dømte også viste fingeren. I dommen het det også at det er stigmatiserende og utdatert å tro at finnmarkinger bruker uttrykk som «hæstkuk».

Høyesterett har riktig nok satt en grense ved «jævla dust, idiot og psykopat» når det gjelder forulemping av offentlig tjenesteperson, men selv om utskjelling er en uting er det grunn til å spørre hva «komlehåve»-dommen har å si for folks rettsfølelse. Som Kjerstil Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetskommisjonen peker på, kan det være lurt å ha lavere skuldre enn hva tilfellet er for politiet og tingretten i dette tilfellet. For hvorfor skal politiet bruke store ressurser på å verne den antiislamske organisasjonen SIANs ytringsfrihet mens skjellsord sagt i affekt skal straffes?

Ytringsfrihetskommisjonen har klokelig foreslått å fjerne «skjellsord» fra paragrafene 156 og 265 i straffeloven, der førstnevnte sier noe om politiets mulighet for å utføre tjeneste og sistnevnte beskriver vernet særskilte yrkersgrupper har. Både politiet og ikke minst et overbelastet rettsapparat har mer fornuftige oppgaver å håndtere enn å slå ned på respektløs ordbruk. Ressursbruk på saker som dreier seg om ufin ordbruk mot politiet vil tvert om bare undergrave respekten for både politiet og rettssystemet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis