Kast eller grep

Strammer inn, slipper opp. Bent Høie sier noe, Raymond Johansen noe annet. Noen av oss som har hatt munnbind i skuffen siden april, sitter og leser gjennom dugg på brillene hva som er lov og ikke lov.

Vi sitter der, halvt tildekket på trikken og bussen og smiler under maska når vi hører folk diskutere hva som er reglene. Noen kommer på i par, den ene med, den andre uten munnbind. Valgfritt tenker den ene, påbudt tenker den andre.

Som i et land med muslimske lover, der noen dekker seg til, andre ikke.

Les mer:Oslo forlenger koronatiltakene

Dette er Raymonds sharialov. Lover som tolkes av ledere. Jeg har lest at sharia er et samlebegrep og at straffelovsdelen inneholder de verste lovene av sharia, mens de andre sharialovene beskrives som vanlige lover og ikke-juridiske regler som tolkes av ledere i et samfunn.

Her i Oslo er Raymond vår imam og Bent Høye vår profet. Og Trump – den lille, oransje djevelen – hveser rundt under oss. For denne måneden er det nettopp det gode mot det onde som står i fokus. Halloween, det onde, der folk kler seg ut som Donald Trump og annen djevelskap for å skremme hverandre, og det gode, TV-aksjonen der vi skal fjerne plast fra havet.

To motsetninger på én og samme måned, barn involvert i begge.

Les også:Trump tilbake med valgmøte: – Jeg er så full av energi etter bønnene deres

I fjor arrangerte Petter Stordalen Norges største Halloweenfest for de barnsligste kjendisene i Norge. Der er de gode, de lager litt Hollywood til folket.

Gunhild Stordalen var utkledd som plast i havet. Det var forbudt med plast og vingummigodteri. Maten var plantebasert, eplene var visstnok dyppet i økologisk, rettferdig sjokolade.

The Stordalens skilte seg rett etterpå. Av og til tenker jeg på at en som redder verden på et så høyt nivå som dr. Gunhild, ikke lenger kunne tillate seg så mye forbruk på én og samme kveld.

Det samme skjer år etter år når vi diskuterer Halloween i mammagrupper, på foreldremøter eller med naboen: Er ikke Halloween et søplete opplegg, forkledd som et barnearrangement der kjøpetrang står i høysete to måneder før årets største utlegg er i gang, nemlig jula?

Noen ELSKER denne amerikanskimporterte tradisjonen.

Setter vi ting i perspektiv er det mye verre ting som kunne vært importert fra USA, særlig i lys av denne ukas høringer i Senatet. Der den snart innsatte høyesterettsdommeren og Handmaidstale-profilerte Amy Coney Barrett møtte opp med sine sju barn for å vise hva hun mener om abort.

Etter at jeg fikk barn, skjønner jeg hvorfor ingen klarer å stå imot. Ikke abort, men Halloween. Du kan gå inn til hvem som helst som har en lykt utafor døra si og be om godteri. Ikke en sjel gjør knep, alle velger knask.

For du blir sjarmert av bitte små barn som ser ut som Jahn Teigen med 0 poeng fra Grand Prix på dørmatta, med lysende øyne og selvlysende skjelettvanter fra H & M som grafser oppi skålen etter vingummi du har kjøpt inn for kveldens jobb: å fôre nabolagets unger med sukker, mens en foreldrerepresentant hviner i bakgrunnen: «Si takk da, zombiebarn!»

Les også: «Det blir en thriller. Ikke på generasjoner har det stått større ting på spill»

I år hadde vi muligheten til å sette denne ekstremt forsøplende, forurensende og anti-forbrennende tradisjonen på vent.

Vi droppa 17. mai, vi hadde knapt et St. Hans-bål og til og med Frp-erne kom hjem fra Spania når de ble kalt hjem. Vi følger sharialovene når vi får dem servert på pressekonferanser, bortsett fra på en og annen studenthybel.

Hva var poenget å komme med anbefalinger om at du kan vandre rundt og ringe på hvis alle i husstanden er friske og godteriet ikke skal spises før runden er ferdig og hendene er vaska og sprita?

Det er en umulig regel å overholde.

Det virker som våre shariasjefer som skal bestemme over oss aldri har gått the walk of shame and candy i nabolaget. Eller for den saks skyld vært på julebord, når de mener at folk skal kunne oppføre seg smittefritt begge steder.

Fulle folk på julebord og barn høye som hus, på den nye trenden hockeycrocs, er en og samme type menneske: uansvarlige og uredde. Hvis du ikke unner studentene fadderuker, skal du heller ikke unne poden poser fra Haribo.

For å bruke Erna sine ord: Her må vi være mer nazi!

Det er tidenes hyklermåned. Her skal vi lære barn å ikke kaste plast i havet mens vi kaster plast over hele kroppen deres. Kjøpt nytt på det lokale kjøpesenteret, så ikke landet skal stagnere ytterligere økonomisk. En ond og god gjerning med smittefri chip-funksjon på bankkortet.

Jeg har meldt meg som digital bøssebærer til årets TV-aksjon, vel vitende om at jeg også ikke klarer å nekte ungene Halloween-runde når alle andre kan argumentere med myndighetenes anbefalinger.

Men at vi ikke skal ringe på døra til folk med nedbrytbar plastbøsse i hånda av hensyn til smittevern mens vi to uker seinere kan ringe på samme dør og be om godteri, henger jo ikke på greip.

Verken moralsk eller smittevernvennlig.

Les også:– Koronapandemien akselerer det grønne skiftet

Sånn sett håper jeg vi setter ny rekord i innsamlingen i år til WWF siden du slipper å gå og ringe på hos folk som svarer: «Jeg har allerede gitt på nettet.»

Hvorfor lærer vi ikke ungene at under pandemier kjemper vi fremdeles for miljøet og rent hav. Og vi ofrer tradisjoner for å kjempe for vår egen helse. Hva hvis vi hadde sharialedere som bestemte at i år går Halloween til å bekjempe overforbruk. I år bytter vi ut «knask eller knep» med «kast eller grep».

Velger du «kast», må barna kaste noe plast utenfor døra di. Velger du «grep» må barna ta grep for sin egen verden og kaste noe for deg på gjenbruksstasjonen i nabolaget. Som lønn får de en renere og mindre forbruksføkka verden, akkurat slik de har kjempa for i klimastreikene.

Sigrid Bonde Tusvik

Komiker. Skriver hver fjerde uke i Dagsavisen.