Kommentar
Karpes håpefulle lost-algi
Karpes «Piya Piya Calling» minner oss om at vi alle har unike historier, men at fremtiden er noe mennesker på evig vandring eier sammen.
Karpe, Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel, gir håp til en håpløs verden gjennom sitt nye transnasjonale prosjekt «Piya Piya Calling». Her fra en av 10 utsolgte konserter i Oslo Spektrum i 2022. Foto: Heiko Junge / NTB
Heiko Junge
Hvis du ikke har hørt eller sett norske Karpes Asia-eventyr enda, så klikk inn på YouTube og gjør det nå.
«Piya Piya Calling» er et samarbeidsprosjekt mellom Chirag Rashmikant Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid i Karpe, musikkprogrammet Coke Studio Pakistan, den norske dansegruppen Quick Style, pakistanske Kaifi Khalil og norsk-iranske Amanda Delara. Språk flyter i hverandre helt umerkelig: det synges på gujarati, norsk, engelsk, arabisk, urdu, persisk og balutsji. Det betyr fem språk jeg ikke forstår, likevel kjennes det som om jeg forstår alt. For unge med minoritetsbakgrunn, eller migrantbakgrunn, som vokser opp i og beveger seg mellom med mange kulturer, er dette sammensuriet av språk noe de alltid har kjent til. Plutselig gikk den private erfaringen mainstream og ble en hit. Det er ikke første gang Karpe klarer dette.
I en allerede klassisk tekst, «Karpe setter melodi til migrantens melankoli» skrev Klassekampens Yohan Shanmugaratnam i 2022:
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
