Kandidater uten kanslerformat

Striden om hvem som skal være de konservative Unionspartiene CDU/CSUs kanslerkandidat ved høstens valg i Tyskland har denne uken tatt av for fullt.

Det toppet seg under et møte i partienes felles fraksjon i Forbundsdagen sist tirsdag. Det ble stygt. CDUs Armin Laschet og CSUs Markus Söder gikk løs på hverandre på en måte som skulle påføre den andre størst mulig politisk skade. De ble godt hjulpet av hver sine tilhengere i fraksjonen. Her er det Söder som har klart mest støtte.

De to Unionspartiene har alltid stilt opp med felles kanslerkandidat ved valg på ny Forbundsdag. Det store CDU (Den kristeligdemokratiske Union) valgte i januar Armin Laschet som ny leder. Det skulle gitt ham klar bane også som kanslerkandidat. Men han har siden gjort det heller dårlig. Det har gitt Markus Söder fra det lille, bayerske søsterpartiet CSU (Den kristeligsosiale Union) en åpning. Nå har også han erklært seg som kanslerkandidat, og har i høy grad meningsmålingene på sin side.

For Laschet er meningsmålingene dyster lesning. Bare 15 prosent av alle spurte (Civey for Spiegel) mener han er en egnet kanslerkandidat. Enda verre er tallene blant dem som vil stemme på Unionspartiene: Bare 11 prosent mener Laschet er en egnet kandidat. Söder har derimot drømmetall. Hele 57 prosent svarer at han er en egnet kandidat. Blant sine egne scorer han hele 88 prosent. Men meningsmålinger er bare meningsmålinger. De kan brukes som pressmiddel, men det er makta som rår. Presidiet i Laschets eget parti CDU ga ham tidligere denne uken enstemmig sin støtte.

Selv om partilederen i det store CDU i prinsippet har fri bane til kanslerkandidaturet, har det ikke alltid gått slik. I 2002 ble partileder Angela Merkel innkalt til et frokostmøte i Wolfratshausen i Bayern. Der ble hun utsatt for en så massiv mannssjåvinisme og mannemakt at hun lot seg presse til å peke på søsterpartiet CSUs leder Edmund Stoiber som Unionens felles kandidat. Ved valget tapte Stoiber mot sosialdemokratenes Gerhard Schröder.

Fraksjonen i Forbundsdagen har ingen formell rett til å gripe inn i valget av kanslerkandidat. Men den har likevel betydelig innflytelse. Foran valget i 1980 avviste fraksjonen med stort flertall CDUs egen kandidat Ernst Albrecht (far til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen). Fraksjonen ville heller ha CSUs erkekonservative Franz Josef Strauss som sin kandidat. Slik ble det, og klart tap ble det mot sosialdemokraten Helmut Schmidt. Strauss var altfor ekstrem for tyskere utenfor Bayern.

Nå prøver fraksjonen igjen å presse fram en kandidat fra Bayern, til tross for så dårlige erfaringer at mange hadde sverget «aldri mer». Representantene frykter for sine egne, attraktive plasser dersom partiene skulle gjøre et dårlig valg med feil kandidat. Det er påfallende hvordan Armin Laschet på kort tid har mistet tiltro og støtte. Selv representanter som før var hans erklærte støttespillere, har vendt seg mot Söder. Med Laschet ved roret frykter de et massivt tap ved valget 26. september.

Skepsisen har sin grunn. Laschet leder delstatsregjeringen i Nordrhein-Westfalen. Han har måttet tåle kritikk for elendig håndtering av koronapandemien. Han har lagt seg ut med Angela Merkel, som han mener har innført for strenge smitteverntiltak. Han har også hatt noen katastrofale TV-opptredener der han har virket usammenhengende, i villrede og ute av stand til å levere klare svar. Han har etterlatt et inntrykk av et parti i tåka: At han verken vet hvor partiet er eller hvor de skal. Det er ganske så sterkt at CDU med Laschet som partileder fortsatt ikke har klart å legge fram et klart og konkret valgprogram, med bare fem måneder igjen til valget.

Markus Söder framstår som en slags redningsmann, og har i øyeblikket sterk støtte. Men tyske kommentatorer og folk som kjenner ham, advarer mot en maktsulten og farlig opportunist. Der Spiegels korrespondent i Bayern, Anna Clauss, har skrevet bok om Söder. I en kommentar i Der Spiegel skildrer hun en mann uten prinsipper og karisma. En mann som vil gjøre det meste for å få makt, pragmatisk og samtidig mistroisk, og med få venner. Han er suksessrik, men få liker ham, skriver hun. Hun stiller et stort spørsmål ved om han har det nødvendige moralske kompass dersom han en gang må håndtere en ny eurokrise eller flyktningkrise.

Markus Söder er i bunn og grunn en helhjertet høyrepopulist. Han har aldri lagt skjul på sin beundring for den erkekonservative Franz Josef Strauss, som støttet apartheid i Sør-Afrika og dyrket vennskap med diktatorer. Foran delstatsvalget i Bayern i 2018 prøvde Söder å konkurrere med det høyreekstreme AfD, Alternativ for Tyskland på deres hjemmebane. Söder rykket ut med uttrykk som «asylturister» og mente at arbeidsløse var arbeidssky og burde settes til tvangsarbeid. Han rettet også sterke angrep mot Angela Merkel og hennes regjering i Berlin. Da dette lyktes dårlig, foretok han et brått linjeskift, dyrker en slags grønn profil og var plutselig full av ros overfor Merkel.

Presset øker for å få Laschet til å trekke seg og heller peke på Söder som kanslerkandidat. Så lenge Laschet har partipresidiet i ryggen, er det han som avgjør. Kravet er at han må gjøre det som er best for partiet.

Ifølge meningsmålingene er det Söder som har størst mulighet til å vinne fram i et valg. Om det også er til det beste for Tyskland og for Europa er høyst tvilsomt.

Erik Sagflaat

Tidligere utenriksredaktør i Dagsavisen