Kampen om ikonene

Støtten fra leiehæren Wagner-gruppen har vært en av Vladimir Putins fundamenter for makt. Når Jevgenij Prigozjins – også omtalt som «Putins kokk» – nå har rettet sine våpen mot det russiske regimet, er det et alvorlig tilbakeslag for Russlands president.

Lenge før Wagner-gruppen vendte seg mot Putin, har den russiske presidenten framstått som stadig mer panisk. Han har fryktet den varslede våroffensiven fra Ukraina. I denne situasjonen har han tydd til et grep som ligner på det som en like hardt presset Josef Stalin tok i 1941: Han påkaller kraften som mange russere hevder å ligge i de hellige ikonene.

I slaget om Stalingrad beordret Stalin at det undergjørende ikonet Vår Frue av Kazan skulle bringes til kampsonen for å styrke moralen til de russiske soldatene i kampen med tyske naziveldet. Dette skjedde til tross for at Stalin før «den store fedrelandskrigen» hadde gjort alt han kunne for å utrydde religiøs aktivitet i Russland.

Den russisk-ortodokse kirke har en langt sterkere posisjon i dagens Russland enn under andre verdenskrig. Vladimir Putin har lenge utøvd et sterkt samspill med den mektige patriark Kirill. Fra denne kanten frykter ikke den russiske presidenten å bli dolket i ryggen. Kirkens lojalitet mot Putin er langt sterkere enn det «Putins kokk» kan oppvise.

En sterkere synliggjøring av de aller helligste ikonene er en del av den åndelige mobiliseringen. I tett samarbeid med patriark Kirill har Putin trumfet gjennom at ikonet «Den hellige treenigheten» skal plasseres i Kristus Frelseren-katedralen i sentrum av Moskva.

Ikonet ble malt av ikonmaleren Andrej Rubljov på 1400-tallet, men er i dårlig forfatning etter «århundrer med røyk fra stearinlys og røkelse», som Aftenpostens Per Kristian Aale beskriver det. Han viser til at russiske museumseksperter har gjort en stor innsats for å bevare denne viktige kunstskatten ved å plassere den under best mulig forhold i Tretjakov-museet.

I den beinharde kulturkampen som nå pågår i Russland er ikke en tilbaketrukket plassering i et museum godt nok for Putin og Kirill. De mener at den gjenoppbygde Kristus Frelserens-katedralen – kirkebygget som Josef Stalin sørget for ble revet på 1930-tallet – er et langt mer egnet sted når patriotisme for russiske verdier skal bygges.

Aftenposten kan fortelle om folkevandring til katedralen for å være i nærheten av ikonet, men også om en strøm av protester fra museumsfagfolkene. Innvendingene har kostet mange av dem dyrt. Flere av de som er kommet med innsigelser er blitt sparket fra sine stillinger. Kampen for å verne ikonet er i de siste månedene blitt en av de få åpne, kritiske debattene om hva Vladimir Putin holder på med.

Aktive motstemmer tåles ikke i dagens Russland. I Putins hode fremstår det lett å stemple fagfolk som forrædere. Kanskje får disse «femtekolonistene» litt mindre oppmerksomhet nå som Putin har fått en enda større forræder å hanskes med.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har nok rett da han lørdag morgen kom med følgende uttalelse: «Russlands svakhet er helt åpenbar. Fullskala svakhet».

Hvis situasjonen i Russland utvikler seg til en borgerkrig, vil det straks komme påstander om hvilken av fløyene som har Gud på sitt parti. Vi trenger ikke tvile på hva som blir Putins og Kirills posisjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Helge Simonnes

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.